Varsling via telefon

Varsling av feiing og tilsyn skjer elektronisk, det vil si at du får en tekstmelding fra brannvesenet om hva det gjelder, enten feiing eller tilsyn, hvilken dag og klokkeslett. Dersom tidspunktet passer, taster du tallet 1.

Dersom tidspunktet ikke passer, må du selv ta kontakt med brannvesenet for å avtale dette. Du kan ringe eller sende SMS til nummeret som er oppgitt i meldingen. Du kan også benytte e-post: brannvesenet@ototen.no.

Jeg får ikke melding fra brannvesenet

Det er ikke uvanlig å reservere seg mot telefonsalg eller reklame. Dette kan være årsak til at du ikke får varsler fra brannvesenet. På denne siden finner du ut om du har slik reservasjon.

Du må ha logge inn med Bank-ID. Her kan du sjekke at mobilnummer og e-postadresse stemmer.

De som ikke har mobiltelefon, e-postadresse eller digital postkasse (Digipost eller e-Boks), vil få varsling i form av en lapp på døra eller i postkassa.

Jeg får ikke vært til stede

Tilsyn kan avtales spesifikt på klokkeslett, slik at du slipper å vente «halve dagen». Ta kontakt!

Gjelder meldingen tilsyn med fyringsanlegget, er brannvesenet avhengig av at en voksen person er til stede. Kan du ikke være hjemme selv, bør du avtale med noen som kan slippe oss inn. Personen må kjenne boligen godt, og det er lurt om du på forhånd har satt fram slokkeapparat og ryddet veg til sotluka, og i tillegg har dokumentasjon på ildsteder lett tilgjengelig.

Dersom det gjelder feiing av skorstein, trenger du ikke å være hjemme eller til stede. Feiing utføres som regel fra taket. Det du må gjøre, er å stenge alt av luker, ventiler, ovnsdører og spjeld. Og å legge fram en stige. At du har lagt fram stige er et tegn til feieren at feiing kan utføres. Feieren legger stigen et annet sted etter utført feiing, for å vise deg at jobben er gjort.

Dersom du trenger hjelp til å få fram stigen, kan feieren hjelpe deg med det. Ta kontakt med feieren ved å bruke telefonnummeret i meldingen.

Hva skjer ved tilsyn?

Representanten fra brannvesenet ser på forhold som berører brannsikkerhet:

• røykvarslere, slokkeutstyr og rømningsveier
• om ildsted og skorstein har synlige feil eller mangler
• er det behov for feiing eller ikke?
• om feieren har tilgang til skorsteinen

I tillegg kan du få råd om fyring, fyringsøkonomi og brannsikkerhet i hjemmet.

Etter besøket lages det en tilsynsrapport. Eventuelle feil og mangler vil komme fram her. Rapporten er ikke en fysisk papirlapp, men et digitalt dokument som du finner på «Min side». Dette er en portal der du må logge deg inn ved hjelp av Bank-ID. All kommunikasjon fra kommunen finner du her. Når tilsynsrapporten blir sendt til deg, vil du også få varsling via telefon, på samme måte som varselet om feiing eller tilsyn.

Det er viktig at du svarer ut avvik og mangler som nevnes i rapporten, for at avvik kan lukkes.

Når kommer feieren?

Tidligere kom feieren for å utføre feiing eller tilsyn til faste tider. Dette er blitt endret de siste årene, og nå er det andre forhold som bestemmer om det skal feies eller ikke. Faktorer som mengde sot, blanksot, tilstand på skorstein og fyringsvaner har betydning. Tilsyn med fyring vil avdekke dette. Skorsteiner i dårlig forfatning, med mye sot, må feies oftere enn andre, for å unngå brann. Disse faktorene bestemmer hvor ofte feieren kommer, det vi kaller hyppighet. Hyppigheten varierer fra årlig til hvert 4. år.

Hva betaler jeg egentlig for – feieren har jo ikke vært her i år?!

Alle bygningseiere i kommunen som har et fyringsanlegg, det vil si en skorstein og ildsteder knyttet til denne, må betale feie- og tilsynsavgift. Pengene du betaler inn, brukes til å dekke utgiftene kommunen har med å få utført feiing og tilsyn, slik som lønn, utgifter til bilhold, feiekoster, støvmasker, klær, sosiale utgifter etc.
Avgiften betales pr skorstein som er i bruk, uavhengig av hvor mye den brukes og hvor ofte den blir feid. Det er selve ordningen du betaler for, ikke for hvert besøk av feieren.

Jeg fyrer ikke, må jeg likevel betale?

Feie- og tilsynsavgiften skal betales av alle som har et fyringsanlegg som kan brukes. For å slippe å betale dette gebyret hvert år, forutsettes det at ildsteder fysisk kobles fra skorsteinen, slik at anlegget tas ut av bruk.

I tider med nye oppvarmingsløsninger, varme fra bakken eller fra sola, kan dette være et naturlig valg. Likevel anbefaler brannvesenet at fyringsanlegg vedlikeholdes og ikke tas ut av bruk, slik at en har en mulighet for oppvarming når strømmen uteblir. Dette kalles egenberedskap!

Skorsteinen må rehabiliteres – hva gjør jeg?

Skorsteiner som er i bruk, taper seg over tid. Røykgasser fra fyring, kondens, varierende temperatur, kvalitet på byggematerialer, alder og lignende har innvirkning på skorsteinens kvalitet. Selv om skorsteinen er uten sprekker og ser fin ut inne i huset, kan tilstanden i selve røykløpet være kritisk. Det er her skadene oppstår, og avvik på røykløp kommer som regel etter utført feiing, når feieren har inspisert røykløpet.

Som oftest er det eldre teglskorsteiner som må rehabiliteres. En regner normal levetid på en teglskorstein til å være ca. 50 år. Men også elementskorsteiner fra tidlig 70- og 80-tall kan være utsatt, siden kvaliteten på røykrør ikke var så god da som på nyere skorsteiner.

Det er feierens faglige skjønn som avgjør om en skorstein bør rehabiliteres eller ikke. Det tas ikke lett på denne oppgaven, for rehabilitering kan være en kostbar affære.

Som huseier har du anledning til å be om en fornyet vurdering. I slike tilfeller kan ny kontroll utføres ved hjelp av kamera. Du har også anledning til å få en vurdering fra en tredjepart.

Rehabilitering av røykløp utføres normalt med rør av stål eller keramisk materiale. Tiltaket må utføres av en autorisert montør eller virksomhet som er godkjent, og tiltaket er søknadspliktig. Søknad sendes til kommunens byggesaksavdeling av ansvarlig utførende med ansvarsrett.