Potetindustrien kan sies å være den eldste landbruksindustrien i Norge.
Samfunns- og kulturforsker Eilert Sundt omtalte Mjøsdistriktet som det mest industrialiserte området i Norge i 1860.
Potet
Prestene var forkjempere for innføring av poteten og forbedring av jordbruket på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet.
Poteten ble etter hvert en viktig matvare, og reddet mange fra sult og nød i de vanskelige årene 1808-14. Ut over på 1800-tallet ble poteten tatt i bruk som råstoff til brennevinsbrenning.
Brennevinsforbruket økte kraftig her i landet utover 1800-tallet. I årene 1834-35 ble det registrert 563 brennevinskjeler i Toten fogderi. I 1833 var det 10.000 registrerte brennerier i Norge. For å begrense brennevinsproduksjonen og få bedre kontroll over produksjonsvolumet vedtok Stortinget i 1845 et forbud mot å benytte kjeler mindre enn 100 potter. Bøndene gikk da sammen og dannet andelslag. I 1850 var antall godkjente brennerier i Norge redusert til 40.
Gjennom brenneriene utviklet bøndene en modell som de senere også kunne benytte til salg av andre landbruksprodukter.
På Mjøsa gikk båter på kryss og tvers med poteter, produksjonsmateriale og ferdig vare.
Statlig brennevinspolitikk har vært et stort tema samfunnstema og styrt utviklingen av næringen.
Gjerstad brenneri
1855-1958
Lå der Byggsenteret ligger i dag. Dagens bygningsmasse er fra 1901.
Gjerstad Brenneri 1930-35. Foto: S.B Røisli. Eier Mjøsmuseet.S.B. Røisli
Oksen Cæsar foran spritbua på Gjerstad brenneri ca. 1912. Eier: Mjøsmuseet.
Den første industriutviklingen i norsk landbruk begynte rundt 1840 ved etablering av store potetbrennerier. Her i kommunen ble det i perioden 1846-1855 etablert 6 brennerier ( Kjølset, Narum, Hjell, Bilitt, Hekshus og Gjerstad)
Interesserte gårdbrukere kom sammen 30.mai 1855. Brenneriet ble satt i stand samme høst.
- Gjerstad brenneri brukte både korn og poteter til fremstillingen av sprit.
- Gjerstad brenneri produserte i 1863 litt under 230.000 liter sprit.
- Dranken fra brenneriet var bra dyrefor. Gjerstad brenneri hadde eget oksefjøs med 100 båser, fram til fjøset brant ned i 1882.
Eierforhold:
- Gjerstad Brenneri ble medlem av Oplandenes Brænderiforening i 1886, og en av 15 andelshavere i A/S Oplandske spritfabrikk i Kristiania i 1890.
- Oplandske Spritfabrikk ble løst ut av det statseide Vinmonomolet i 1925. Gjerstad brenneris 29 andeler ble solgt til A/S Vinmonopolet i 1924.
- Da brennervinsforbudet ble opphevet i 1927, var det Vinmonopolet som overtok ansvaret for all fremstilling av brennevin i Norge. Brenneriene fortsatte å produsere råsprit fra poteter, og leverte spriten til Vinmonopolet.
- Gjerstad brenneri ble innlemmet i Toten brenneri fra 1958, og produksjonen overført til nytt anlegg i Håjen.
Etter at brenneriet ble nedlagt var Toten Betong der en periode. De siste tiårene er det Lena Jernvare som har brukt bygningsmassen.
Toten Potetmelfabrikk
1897-1976
I alle bygder var det tidligere vanlig å lage potetmel til eget bruk.
På slutten av 1800-tallet så flere gårdbrukere et behov for å skaffe seg flere utveier for utnyttelse av potetene: Brenneriavgiftene hadde økt, det var innskrenking i brennevinsproduksjonen, og man måtte forvente å innskrenke driften ved brenneriet. . Potetproduksjonen minket, og dette bekymret gardbrukerne. Med stor potetdyrking, fulgte også store kornavlinger, og det ble framholdt fra høyt hold at jordbruket i brenneridistriktene var mye mer produktivt enn i distrikter uten spritproduksjon (J L Hirsch 1908).
I starten av 1897 ble det sendt ut «Indbydelse til dannelse af et Interessentskab til Fabrikasjon af Potetmel», og 40 aksjonærer tegnet aksjer.
- Fabrikken ble organisert etter mal fra brenneriene.
- Hver andelshaver hadde leveringsrett- og plikt på poteter.
Toten Potetmelfabrikk sist på 1920-tallet. Foto: S. B Røisli. Eier: Mjøssamlingene. S.B Røisli
Toten Potetmelfabrikk sist på 1930-tallet.
Foto: S.B Røisli. Eier Mjøsmuseet.
- Ved etableringen av Toten Potetmelfabrikk i 1897 ble vannrettighetene til Gjerstadbruket og Høien kjøpt, samt jordvegen som tilhørte Høien. I tillegg ble det besluttet å kjøpe vannrettigheter i Kverndalen for å kunne disponere vassrettighetene i Kauserudtjernet, Sillongen og Slomma. Videre ble det vedtatt å oppføre en dam og forebygging av solid murverk. Moderne maskiner ble innkjøpt fra utlandet.
Toten Potetmelfabrikk har opp gjennom årene hatt ulike navn og eiere:
- 1897-1905 Toten Potetmelfabrikk
- 1905-1908 Privat eie
- 1908-1929 A/S Toten Potetmelfabrikk av 1905
- 1929-1962 A/S Toten Nye Potetmelfabrikk
- 1962-1976 Opland og Toten Potetmelfabrikk
- 1976 - Toten Potetindustrier, etter sammenslutning av Opland og Toten Potetmelfabrikk og Toten Brenneri
- Senere ble selskapets navn endret til Toten Industrier, før selskapet fusjonerte med Norske Potetindustrier i 1994
- Opland og Toten Potetmelfabrikk var i 1965 en av åtte potetmelfabrikker her i landet.
- Sesongbetont arbeid 2-3 måneder på høsten.
- Fabrikken hadde 28 ansatte, og produserte 1800 tonn mel, noe som tilsvarte 9-10.000 tonn poteter.
Toten brenneri A/L
1958-1976
Toten Potetmelfabrikk ca. 1960. Foto: S.B Røisli. Eier: Mjøsmuseet.
Toten brenneri. Foto: Normann Fotoatelier. Eier: Anno Domkirkeodden.
Normann Fotogalleri
Normann Fotogalleri
Sentralbrenneri for Toten. Ble til etter en stor strukturendring i brennerisektoren i 1957/58. Landets brennerier ble da redusert i antall fra 21 til 8. Toten brenneri var en sammenslutning av andelsbrenneriene Kjølset, Narum, Bilitt, Gjerstad og Hjell.
Brenneriet bygde nye fabrikklokaler og leide lokaler hos A/L Totenpotetmelfabrikk.
- Toten brenneri kunne produsere 350-400 liter sprit i timen.
15 % av den hvert år tildelte kvote. Normalproduksjonen for hele landet var i 1958 3mill. liter, dette tilsvarte en kvote på 450 000 liter sprit til Toten brenneri. - Hver andelshaver hadde leveringsrett /plikt på poteter, som utgjorde det viktigste råstoffet for sprittilvirkningen.
- Sesongbetont arbeid. Brenneriet begynte ikke sesongen før Toten Potetmelfabrikk hadde avsluttet sin, og hadde 70-80 driftsdager under normale forhold, fra ca. 20 november til 1.april.
Eierforhold:
- Slo seg sammen med Opland og Toten Potetmelfabrikk og dannet nytt andels-selskap høsten 1976, Toten Potetindustrier.
- Landets potetmelfabrikker og brennerier samarbeidet gjennom Potetmelfabrikkenes Salgskontor og Brennerienes Forening, fram til 1982, hvor disse ble sammenslått til det felles andelslaget Norske Potetindustrier. Brenneriproduksjonen i Håjen opphørte i 1989, og potetmelproduksjonen i 1992.
Ved nedleggelsen ble produksjonsutstyret ble demontert og overført til NOPOs øvrige anlegg. Tilbake stod tomme fabrikklokaler, blant annet tre større haller på 250-300 kvadratmeter i størrelse, og en takhøyde opp til 15 meter. Etter nedleggelsen ble lokalene pusset opp og leid ut, helt eller delvis, til andre virksomheter. I 2003 kjøpte Håjen Eiendom 5000 kvadratmeter bygningsmasse på området.
I dag holder bl.a Nordens mest moderne potetpakkeri til i disse lokalene. Totenpoteter AS ble stiftet i 1998 av Hoff Norske Potetindustier og Norgesfrukt AS. Norgesfrukts eierskap gikk over til ICA, som igjen overdro sin andel til Coop Norge SA. Selskapet eies nå i sin helhet av Coop. Det pakkes årlig mellom 8.000 og 10.000 tonn poteter i forbrukerpakninger til salg i Coops butikker. Totenpoteter har 18 ansatte, og en omsetning på 100 millioner. Selmer Utvikling AS har siden 2013 foredlet lokale grønnsaks-, bær- og fruktprodukter i lokalene.
I jula 2022 gikk deler av bygningsmassen opp i brann.
Kilder: