BEVER
Skoleplansje. Eier: Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Det er endel bever i elva, og det er registrert minst ett beverhi i nærheten av Håjendammen. Beveren det dyret som manipulerer sine omgivelser mest. Den feller trær og bygger demniger ved vannutløp. Beverhytta har gjerne innganger under vann.
Fakta om bever
- Beveren er den største gangeren i Europa.
- Lever i ferskvannsområder med lauskog, og spiser blader, urter, gress og saftig treverk, løv, vannplanter.
- En voksen bever er mellom 95-135 cm og veier mellom 15-35 kg. Beverens hale måler mellom 25-37 cm og er flat og bred.
- Den har to store fortenner.
- Beveren er spesialtilpasset et liv i vann og svømmer med mesteparten av kroppen under overflaten.
- Pelsen er satt inn med fett og er vanntett. Når den dykker lukker den ører og nese. En tynn membran dekker øynene.
- Føder 1-5 unger i mai til juli. Parring januar-februar
- Blir betegnet som et sky nattedyr.
- Normal levealder for bever er 10-15 år.
Beveren ble første gang fredet i 1845, senere i 1899 og 1924. På det minste var det 60-100 gjenlevende dyr. I dag teller den norske bestanden ca. 70 000 individer. Østre Toten kommune har i motsetning til mange andre kommuner her i landet tillatt jakt på bever for å bestanden nede.
Oppland Arbeiderblad 30.06.21:
"... Beveren er ute på kveldsmatrunden, men den feite ørreten som tar spenstige sprett over vannflaten, bryr den seg ikke om. Her står ren plantekost på menyen. Men det tafatte pelsdyret i Lenaelva vet ikke at det å være bever i Østre Toten, det er `fali`det. For her er det ikke bare snakk om nordavind fra flere hold, men noe langt mer muffrens. Mens bevere andre steder i landet bådet er fredet og enkelte til og med påspandert tur til England for å spre sine solide nordiske grener til en ny beverstand der den forrige ble utryddet på 1100-tallet, står totenbeveren nå oppført på lista til de kommunale dødskvadronene. Det foreligger vedtak om å tillate jakt på kaninens og ekornets store fetter i de lokale vassdrag."
FOSSEKALLEN
Kåret til Norges nasjonalfugl i 1963
Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Eier: Bø og Sauherad-piloten
Det er Fossekall i elva. Arten forekommer over hele landet, og lever ved rennende vann. Den hekker gjerne i murer eller bygninger ved elva eller i berg- og fjellsider.
Den dykker ned etter mat, og bygger gjerne reir i selve fossespruten.
En voksen Fossekall er gjennomsnittlig 62 gram, og 18 cm lang. Fossekallen tåler vann særs godt. Den har tett fjørdrakt, og i tillegg en fettkjertel hvor den henter fett for å impregnere fjørdrakta si. I tillegg har han massive knokler, i motsetning til de fleste andre fugler som har luftfylte knokler. Dermed blir han tyngre og kan svømme bedre. Under vatnet kan han derfor også springe på botnen på jakt etter insekt.
Fossekallen svømmer i vatnet ved å nytte vingene som propell eller flyvinger, og styrter opp og ned i forhold til strømmen. Den kan holde seg under vann i opp til ett halvt minutt, før han spretter opp igjen til overflaten som ei kork.
GULVEIS
I likhet med slektningene blåveis og hvitveis blomstrer den ganske tidlig på sommeren. Finnes spredt rundt i landet. Foretrekker kalkholdig moldjord, noe den finner flere steder i Østre Toten. Gulveis har ofte to blomster på hver stilk, og blomstene har nesten uten unntak fem kronblad. Der hvor gulveis og hvitveis vokser sammen, kan de danne hybriden svovelsymre, med trekk fra begge arter, størrelse som hvitveis og med lysegule eller svovelfargete kronblad. Svovelsymre har sterile frø, og eneste måte å formere seg på er ved knoppskyting på rotstokken.
Kilder:
- Oppland Arbeiderblad 30.06.21: Sjøorm med pels
- Hans Olav Granheim: Gulveis