Østre Toten kommune må tilpasse seg strammere økonomiske rammer og krav om effektiv ressursbruk i årene fremover, samtidig som vi møter betydelige demografiske endringer. Prognoser viser at elevtallet i barne- og ungdomsskolene våre vil synke fra 1 583 elever i 2025 til rundt 1 367 elever i 2040. Samtidig øker antallet innbyggere over 67 år kraftig – fra ca. 3 200 i dag til over 4 070 i 2040 – noe som legger et økende press på kommunens samlede økonomi og tjenestetilbud.
For å sikre at barn og unge i Østre Toten fortsatt får et tjenestetilbud av høy kvalitet, må vi utvikle en mer robust organisering som tåler både varslede budsjettinnsparinger og en fremtid med færre barn i kommunen. Kommunen er derfor er inne i en prosess for å utvikle en mer helhetlig, framtidsrettet og bærekraftig struktur for oppvekstsektoren. Arbeidet tar utgangspunkt i strategidokumentet Oppvekst 2040, som vektlegger robuste fagmiljøer, tidlig innsats og inkluderende fellesskap.
På denne siden finner du informasjon om arbeidet som er gjort og prosessen og aktiviteter videre. Her vil du også finne informasjon om vedtak som gjelder barnehage- og skolesektoren.
Spørsmål og svar
Hva er barnehage- og skolestruktur?
Barnehage- og skolestruktur handler om hvordan barnehager og skoler i kommunen er organisert – hvor de ligger, hvor store de er, og hvordan barn og elever fordeles mellom dem.
Hvordan ser dagens barnehage- og skolestruktur ut?
Hvorfor endre barnehage- og skolestrukturen?
Hovedårsaken er den demografiske utviklingen. Vi blir færre barn og betydelig flere eldre i kommunen. Elevtallet i barneskolen forventes å falle med nær 18 prosent frem mot 2030/31 sammenlignet med skoleåret 2024/2025, noe som fører til færre elever i klassene.
Når elevtallet går ned, får skolene færre elever i hvert trinn. Dette påvirker hverdagen på skolene direkte: mindre fagmiljø, færre å samarbeide med – både for elever og ansatte – og større sårbarhet når noen er borte. Strukturendringer er nødvendige for å sikre robuste fagmiljøer og en bærekraftig økonomi.
Hvorfor kan vi ikke fortsette med dagens struktur?
Dagens barnehage- og skolestruktur er ikke bærekraftig når barnetallet går ned. Kommunen får finansiering gjennom rammetilskudd fra staten og egne skatteinntekter, og statstilskuddet justeres etter hvor mange barn vi faktisk har – færre barn gir mindre støtte. Derfor må vi finne løsninger som gjør at vi fortsatt kan levere gode barnehage- og skoletjenester innen strammere økonomiske rammer. Strukturendringer er en av tiltakene som blir nødvendige.
Hva skjer med barnetallet i kommunen vår?
Prognosene viser at antallet barn i skolealder (6–15 år) vil synke fra 1 583 i 2025 til rundt 1 370 i 2040. For barneskolene isolert sett betyr dette at vi går fra 1 029 elever i 2025/26 til under 900 elever i 2030/31. Enkelte skoler vil oppleve en reduksjon i elevtallet på over 30 prosent. Du kan finne statistikk og prognoser på denne siden.
Hvordan påvirker synkende barnetall kommunens økonomi?
Når barnetallet synker, får kommunen lavere rammetilskudd fra staten, da overføringene følger antall hoder. Samtidig er det svært kostbart å drifte mange små enheter med lav kapasitetsutnyttelse. I dag er det stor forskjell på driftskostnadene; det koster for eksempel betydelig mer per elev å drifte de minste skolene sammenlignet med de største. Ved å samle elevene på færre enheter kan vi investere mer i innholdet i tjenestene.
Hvorfor får barnehagene og skolene mindre penger?
Kommunen mottar hvert år rammetilskudd fra staten, og størrelsen på dette tilskuddet avhenger blant annet av hvor mange innbyggere kommunen har. Når antall elever går ned, reduseres også midlene kommunen får til å drive skolene. Én elev mindre innebærer om lag 100 000 kroner mindre i skolenes budsjett.
Selv om en skole mister for eksempel ti elever, vil behovet for ansatte i praksis være nesten det samme. Nedgangen fordeler seg gjerne på flere trinn, og hver klasse trenger fortsatt en lærer. For skolen betyr dette at den får rundt 1 million kroner mindre å rutte med, uten at bemanningsbehovet går tilsvarende ned.
Hvor mye penger må spares innen oppvekst?
Kommunalområde oppvekst og velferd må spare inn 10 millioner kroner i 2027, sammenlignet med budsjettrammen som området har i 2026. Du kan sjekke budsjett til oppvekst og velferd for perioden 2026 - 2029 her: Kommunalområde oppvekst og velferd
Hva betyr "robuste fagmiljøer"?
Små enheter er sårbare ved fravær og har begrenset fleksibilitet til spesialisering. Større skoler gir lærerne bedre muligheter for profesjonelt samarbeid, bredere kompetanse i alle fag og et mer stabilt undervisningstilbud for elevene.
Hvilke endringer er allerede gjort på barnehage- og skolestruktur?
Hva betyr det for barna, hvis en barnehage eller skole legges ned?
Hvis en barnehage eller skole legges ned, betyr det at barna får plass i en annen kommunal barnehage eller skole. Kommunen sørger for at overgangen skjer planlagt og trygt, og at foreldre får god informasjon om når og hvordan flyttingen gjennomføres.
Det kan bety at noen barn må bytte barnehage eller skole, at noen får lengre reisevei, at noen får behov for skoleskyss, og at noen kommer til et større barnehage- eller skolemiljø.
Hva med nærskoleprinsippet – har ikke barna rett til å gå på skolen nærmest der de bor?
Etter opplæringsloven har elever rett til å gå på den skolen i nærmiljøet som de tilhører. Nærskoleprinsippet betyr at barn har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest der de bor, eller den skolen kommunen definerer som deres nærskole.
Hvis en skole blir lagt ned eller forsvinner, endres nærskoleprinsippet i praksis fordi inntaksområdene må tegnes om. Det innebærer at barn får en annen nærskole enn før, og kommunen må fordele elevene til den skolen som blir deres nye nærskole. Dette kan også påvirke reisevei og behov for skoleskyss, avhengig av hvordan de nye grensene settes.
Blir det lengre reisevei for barna?
Det er mulighet for at enkelte skoler slås sammen, noe som kan gi lengre vei for enkelte. Samtidig er avstandene i Østre Toten relativt korte, og kvaliteten i tilbudet må veie tyngre enn geografisk nærhet. Retten til skoleskyss ivaretas etter lovverket.
Vil ikke større skoler føre til dårligere trivsel og læring for barna?
Forskning (blant annet Nordahl-rapporten, Nordahl-rapport-Skolestorrelse-og-sammenheng-med-elevenes-trivsel-og-laering.pdf) viser at det er liten sammenheng mellom skolestørrelse og elevenes læring og trivsel. Det er kvaliteten på undervisningen og det sosiale miljøet som betyr mest, ikke antall elever på skolen. Større elevmiljøer kan gjøre det lettere for barn å finne venner med felles interesser, noe som kan øke tryggheten for den enkelte.
Hvordan ivaretas "barnets beste"?
Barnekonvensjonen står sentralt i arbeidet. Kommunen plikter å vurdere hvordan endringer påvirker barns læringsmiljø, trygghet og trivsel. Barn og unge skal bli hørt gjennom medvirkningsprosesser i ungdomsråd og elevråd.
Hva skjer med skolebyggene som eventuelt legges ned?
Dersom en skole eller barnehage avvikles, vil kommunen vurdere etterbruk. Byggene kan brukes til andre kommunale tjenester, leies ut, selges eller i noen tilfeller rives dersom tilstanden er svært dårlig.