Østre Toten kommune

Informasjon om datainnbruddet og koronasituasjonen

Markblomster

Skreiabanen ligger midt i et av de eldste og mest intensivt utnyttede kulturlandskapsområdene i regionen. Dette gjenspeiles i naturmiljøet og artsmangfoldet. Det er mye markblomster langs banen. Mellom Lena og Bilitt er det registrert ca. 150 ulike arter. 
Her presenteres et utvalg av markblomster. 

Film: Blomsterfloren fra Lena til Bilitt 

Klikk for stort bildeBALDERBRÅ
Matricaria perforata

Blomstene likner prestekragens, men bladene er tynne og fliket. Vokser gjerne i større tuer, og er av de plantene som blomstrer lengst utover høsten, gjerne ut oktober. Meget vanlig.

 

 

 

Klikk for stort bildeBERGMYNTE
Origanum vulgære

Norsk pizzakrydder. Opptil 70 centimeter høy. Blomstrer på ettersommeren, ofte i tuer. Krydderduftende og populær hos sommerfugler og andre insekter.

 

 

 

Klikk for stort bilde

BITTERBERGKNAPP (Krabyblomst)
Sedum acre

Vokser i tuer og finnes på Kraby stasjon. Blomstrer midt på sommeren og tar gjerne til takke med berghyller og murer, eller på Kraby; den oppbygde  perrongen.

 

 

 

Klikk for stort bilde

BLÅKLOKKE
Campanula rotundifolia

Det latinske navnet betyr klokke, og dette er en av de mest kjente sommerblomstene. Den blomstrer ikke bare i blåklokkevikua, men også en god stund utover høsten. Forekommer også i hvit utgave.

 

 

 

 

 

Klikk for stort bilde

BRED DUNKJEVLE (Krabyblomst)
Typhaceae latifolia

Opptil halvannen meter høy. Vokser i grunt vann, grøfter eller dammer. Lett kjennelig på den lange brune kolben. På Kraby stasjon finnes den i en dam nord for perrongen.

 

 

 

 

Klikk for stort bilde

BUEVINTERKARSE
Barbarea vulgaris

En av de vanligste sommerblomstene. Vokser i store tuer eller felt, gjerne langs vegkanter, jernbanelinjer og åkerkanter. Stor utbredelse, finnes nesten «overalt».

 

 

 

 

 

Klikk for stort bilde

DRAGEHODE (Krabyblomst)
Dracocephalum ruyschiana

Sjelden og finnes bare noen få steder på Toten. De store mørkeblå blomstene er karakteristisk for denne blomsten. Flerårig plante som blomster på ettersommeren.

 

 

 

 

 

 


Klikk for stort bildeDØVNESLE
Lamium album

Har ingenting med brennesle å gjøre, til tross for navnet, og brenner ikke. Blomstrer fra tidlig på sommeren til utpå høsten. De hvite blomstene sitter i en krans rundt stengelen.

 

 

 

 

 

 


Klikk for stort bilde

ENGSMELLE
Silene vulgaris

En av de mest vanlige ville nellik-blomstene. Er i blomst mesteparten av sommeren. Navnet kommer av at blomstens beger lager en smellelyd når man holder for åpningen og slår blomsten mot handa.

 

 

 

Klikk for stort bilde

FAGERKLOKKE
Campanula persicifolia

Likner på en forstørret utgave av den vanlige blåklokka. Opptil 80 centimeter høy og har få blomster. Blomstrer under høysommeren, iblant med hvite blomster.

 

 

 

 

Klikk for stort bilde

FIRKANTPERIKUM
Hypericum maculatum

Blomstrer på ettersommeren og er populær hos pollinerende insekter. Trives på mager jord, langs vegkanter og på enger. Kjennes igjen på den firkantede stengelen. En nær slektning er prikkperikum, også kalt johannesurt.

 

 

 

 

 

Klikk for stort bilde

FUGLEVIKKE
Vicia cracca

Lett kjennelig på den lange klasen av blå blomster. Finnes nær sagt overalt, i hele Norden og stiller få krav til vokseplass. De svarte belgene inneholder små frø som gjerne kalles kråkerter.

 

 

 

 

 


Klikk for stort bilde

GEITRAMS
Epilobium angustifolium

Vokser i absolutt hele Skandinavia, liker næringsrik jord og er gjerne blant de første plantene som dukker opp etter en brann. Blomstringen på topp utover sommeren og planten får deretter fine høstfarger. Stengelen regnes som spiselig, i hvert fall når planten er liten.

 

 

 

 

Klikk for stort bilde

GEITSKJEGG
Tragopogon pratensis

Vokser langs vegkanter og åkerkanter på tørr næringsrik jord. Har lange smale blad og kan bli opptil 80 centimeter høy. Frøstanden likner på løvetannens, men er større og mer luftig.

 

 

 

 

 


Klikk for stort bildeGJERDEVIKKE
Vicia sepium

Likner litt på fuglevikke, men har bare 4-5 blomster som varierer i farge fra rødfiolett til blå. Vokser på nokså mager jord, fra kratt til vegkanter.

 

 

 

 


Klikk for stort bildeGRASSTJERNEBLOM
Stellaria graminea

Vokser nesten overalt. Planten nokså forgreinet, men med glissen blomsterstand. Tynne stengler som gjerne filtrer seg inn i andre planter. Blomstrer hele sommeren.

 

 

 

 

 


Klikk for stort bilde

GULFLATBELG
Lathyrus pratensis

Vokser på næringsrik jord og blomstrer mesteparten av sommeren. Blomstene sitter i klaser, og planten har klengetråd slik at den kan klamre seg fast til andre planter og vokse mellom disse.

 

 

 


Klikk for stort bilde

GUL GÅSEBLOM
Anthemis tinctoria

Er å se nesten hele sommeren, gjerne i litt større felt. Blir også brukt som hageplante. Liker seg på tørr mineraljord, blant annet etter vegkanter og tørrbakker, men helst der det er kalkjord.

 

 

 

 

Klikk for stort bilde

GULLRIS
Solidago virgaurea

Vokser i hele landet og blomstrer fra juli og utover høsten, gjerne på mager jord og under mange forhold, fra skog og hogstfelt til vegkanter.

 

 

 


Klikk for stort bildeGULMAURE
Galium verum

Den eneste planten i maurefamilien med kraftig gul farge. Men sammen med hvitblomstrete stormauren danner den en hybrid med lysegule blomster, og langs linna kan være så heldig å støte på både foreldre-plantene og deres lysegule avkom som vokser på samme sted.

 

 

Klikk for stort bilde

HUNDEKJEKS
Anthriscus sylvestris

En plante som lett dominerer stedene der den vokser, og det er ikke få. Meget vanlig langs vegkanter og åkerkanter, der det er næringsrik jord. Kan bli opptil halvannen meter høy.

 

 

 


Klikk for stort bilde

HVIT JONSOKBLOM
Silene latifolia

En blomst som forteller at vi er i årets lyseste tid, men den kan holde blomstringen i gang til september. Ganske vanlig, men langs Skreialinna er det nok dens nære røde slektning som er vanligst. En sjelden gang kan man finne lyserød jonsokblom, som forteller at de to artene kan få avkom sammen.

 

 

 


Klikk for stort bilde

HØNSEGRAS
Persicaria maculosa

Der det er god jord, kan man finne hønsegras. Gjerne i potetåkre eller i grøfter og pytter. Og den holder ut til potetene er høstet. Iblant vokser den i selskap med grønt hønsegras, som har hvite blomster, men ellers er ganske lik sin slektning.

 

 

 

Klikk for stort bilde

HÅRSVEVE     
Hieracium pilosella

Der man skulle tro det var for tørt til at planter skulle vokse og trives, finner man gjerne hårsveve. Liten med store gule blomster, og gjerne flere koplet sammen. For planten har utløpere og vokser i matter. Svevene er en stor familie innen korgplantene. Hundrevis av arter som bare eksperter holder rede på, men hårsveve er av de enkle å indentifisere.

 


Klikk for stort bilde

KJEMPETURT
Cicerbita macrophylla

Det er liten tvil om hva man har funnet når man ser kjempeturt. Opptil 2 meter høy, med lysegrønne blad og store lyse blåfiolette blomster. Den kommer litt sent på sommeren, men den kommer godt. En stor bestand finnes mellom Lena og Kraby.

 

 


Klikk for stort bilde

KORSVED   Viburnum opulus

En busk i kaprifolfamilien med dekorative røde bær om høsten og en litt uvanlig blomsterstand om våren. Mange blomster sitter sammen, men bare de i midten er vanlige. Langs kanten sitter blomster uten annet enn hvite kronblad. Kanskje som en slags reklame for å lokke insekter til de innenforliggende blomstene.

 

 

 

Klikk for stort bilde

KRABBEKLØVER (Krabyblomst)
Trifolium campestre

Kan planten fått navnet fordi man helst bør krabbe på knærne for å studere den? Den er bitteliten, og det knapt centimeter store gule hodet med 20-30 småblomster er lett å overse. Men den finnes ved Kraby stasjon. Den har for øvrig en slektning som er enda mindre, musekløver.

 

 

Klikk for stort bilde

KRUSETISTEL
Carduus crispus

En plante man av gode grunner lar stå i fred, om man da ikke er bie eller humle. Den har torner overalt, fra blomstens begerblad og helt ned til rota, stengelen inkludert, og de stopper definitivt alle tanker om å ta tistelen med i en bukett. Er å se helt til september.

 

 

 


 

Klikk for stort bilde

LEDDVED
Lonicera xylosteum

En busk som er tidlig ute med blomstringen. Allerede i mai kan de hvite, senere gule, blomstene, være ut. Utover sommeren forvandles de til røde bær, glinsende og parvist sammenvokst. Men dette er ikke bær som har noe i syltetøyet eller saftflaska å gjøre.

 

 

 

Klikk for stort bilde

LEGESTEINFRØ (Krabyblomst)
Lithospermum officinale

Som navnet forteller, er dette en gammel medisinurt. Sjelden er den også, men de siste årene har det vokst opp en liten bestand langs linna mellom Kraby og Bilitt. Ikke lett å se, for de gulhvite blomstene er meget små. Om høsten blir de til frukter som likner bitte små hvite egg.

 

 

Klikk for stort bilde

LØNN
Aceraceae plantanoides

På sitt beste om høsten, da den får gulrøde blad og frø med vinger. Men grunnlaget for sommeren legges i mai, da de gulgrønne blomstene kommer. De sitter i kvaster og byr tydeligvis på noe som frister en liten maur.

 

 

 

Klikk for stort bilde

MØRKKONGSLYS
Verbascum nigrum

En plante som er lett å kjenne igjen, meterhøy og med gule blomster tett i tett på en lang stilk. Og for å være helt sikker, se på de fiolette støvtrådene i blomsten. Mørkkongslys har en slektning andre steder på Toten, filtkongslys, som har mer ensfargete gule blomster. Uansett er blomstene populære hos blant annet blomsterfluer.

 

 

Klikk for stort bilde

NESLESNYLTETRÅD (Krabyblomst)
Cuscuta europaea

Visst går det an å klare seg uten blader, og rot behøves heller ikke egentlig. Neslesnyltetråd lever gode dager ved å snylte på andre, gjerne brennesle. Den består av en tynn rød trådaktig stilk, som slynger seg rundt stengelen på vertsplanten og kan bli både lang og forgreinet. På den røde tråden vokser det rosa blomster. Og det er hele planten.

 

Klikk for stort bilde

REINFANN
Tanacetum vulgære

Når det går mot slutten av juli, blomstrer reinfann. Den finnes mange steder, langs vegkanter og jernbaner, eller på gårdsbruk. En gammel medisinplante med krydderlukt, umerket til tørking. Og ettertraktet av diverse insekter.

 

 

 


 

Klikk for stort bilde

RUNDBELG
Anthyllis vulneraria

Finnes både på tørre enger og langs vegkanter. En ganske lang stilk som ligger, slik at det ikke alltid er like lett å se den. Hode med mange blomster. Vanligvis gule, men ofte også med innslag av orange, og en sjelden gang helt røde.

 

 

 

 

Klikk for stort bilde

RØD JONSOKBLOM
Silene dioica

Den vanligste av jonsokblomartene, med blomstringstid fra mai til august. Vanlig på fuktig moldjord. Blomstene kan minne om blomstene til engtjæreblom, men disse er litt spinklere, og dessuten er tjæreblomstens stengel innsatt med klebrig stoff. Her jonsokblom omgitt av en annen populær sommerblomst, engforglemmegei.

 

 

Klikk for stort bilde

RØDKNAPP
Knautia arvensis

En meget vanlig sommerblomst, og dessuten populær hos insektene. Men om blomsten egentlig er så rød som navnet antyder, kan kanskje diskuteres. Fargen er som regel mer fiolett. Uansett lett å skjelne fra blomsten til slektningen blåknapp, som helt klart er blå, og dessuten halvkuleformet. Men blåknapp må mann til Mjøsas strand for å finne.

 

 


Klikk for stort bilde

RYLLIK
Achillea millefolium

Rylliken har vanligvis hvite blomster, men det er ikke uvanlig å finne planter der blomstene er både rosa og helt røde. Vokser nesten over alt når sommeren er kommet godt i gang. En gammel medisinplante, og bladene kan også brukes til te. Dessuten er ryllik utmerket å tørke, helst uten de grønne bladene, hvor fine de enn er. De gjør seg nok best i tekoppen.

 

 

Klikk for stort bilde

SKOGSTORKENEBB
Geranium sylvaticum

Kalles også sankthansblomst og er for mange selve symbolet på sommer og St. Hans. Men blomstene kan dukke opp allerede i slutten av mai, og blomstringen holder på til høsten nærmer seg. Iblant kan man finne planter med hvite blomster, fargemutasjoner er ikke ukjent innen botanikken. Men hvorfor navnet storkenebb? Det henger sammen med frøkapslenes form; lange og spise.

 

Klikk for stort bilde

SMÅNØKKEL (Krabyblomst)
Androsace septentrionalis

En av sjeldenhetene på Kraby stasjon, men ikke lett å se der den vokser på perrongen. For smånøkkel bærer navnet med rette. Den er sjelden over ti centimeter høy, og dessuten spinkel. Men når den er avblomstret, blir den røde stengelen med de tørre frøkapslene stående og kan ses utover sommeren.

 

 

 

Klikk for stort bilde

SØLVMURE
Potentilla argenta

Argenta betyr sølv, og det passer bra på denne planten, som kjennes lett på at undersida av bladene er sølvgrå. Den dukker opp i juni, og er ikke så nøye med hvor den vil vokse. Det finnes flere murearter med liknende blomster, men ingen andre med sølvfargete blad. Tepperot er også i samme slekta, men den har fire kornblader.

 

 

 

Klikk for stort bilde

TRANEHALS
Erodium cicutarium

Det letteste stedet å finne tranehals, er langs en godt gjødslet åker, gjerne med sandjord. Nesten ikke sikkert som at potetplantene begynner å vokse, er tranehalsen der og viser sine rødfiolette blomster. Men ikke forsøk å plukke den. Kronbladene faller av for et godt ord.

 

 

 

 

 

TKlikk for stort bildeVESKJEGGVERONIKA
Veronica chamaedrys

Hvorfor ikke bare kalle den «kattøye», for det er kjent lokalt navn. Dette er også en populær sommerblomst, der den gjerne vokser i små turer, og med sine karakteristiske mørkeblå blomster, som likner litt på blå katteøyne, om man ser godt nok etter. Det finnes flere veronikaer, men denne kan ikke forveksles med andre.

 

 

Klikk for stort bilde

UGRASKLOKKE
Campanula rapunculoides

Denne klokkearten sprer seg som «ugras», så der er kanskje ikke så rart at den har fått dette navnet. Karakteristisk er den lange stengelen, der blomstene springer ut suksessivt nedenfra og opp til toppen. Når toppblomsten utfolder seg, er den nederste kanskje allerede i frø. Ugrasklokke vokser i tette bestander og har lang arbeidssommer. Hvite blomster forekommer.

 

Klikk for stort bilde

STORARVE
Cerastium arvense

Det finnes mange arver i nellikfamilien, men storarve er den største, naturlig nok. Trives på litt tørr mineraljord, vegskråninger er ofte riktig sted. Opptil 25 centimeter høy, med liljeformete blad og fem kronblad som er delt i ytterste del.

 

 


 

Klikk for stort bilde

TIRILTUNGE
Lotus corniculatus

En populær sommerblomst. Kalles også «gullsko» eller «maria gullsko». Vokser i små tuer, som ikke blir så høye, fordi tiriltunge har krypende stengel. Blomstene er ikke nødvendigvis gule. De har innslag av både orange og rødt, og iblant kan hele blomsten være dyp orange.

 

 

 

Klikk for stort bilde

VÅRPENGEURT
Thlaspi caerulescens

Den første blomsten du ser om våren er ikke nødvendigvis hestehov eller blåveis. Det kan like gjerne være vårpengeurt. Allerede i april titter de første hvite og mørk fiolette blomsterhodene fram. Ettersom sommeren går, mister de sin vårlige skjønnhet, blir langstrakte og skyter i været til de er rundt 35 centimeter høye.

 

 

 

Klikk for stort bilde

ÅKERSTEMORSBLOMST
Viola arvensis

Det beste sted å lete etter denne, er langs åkerkantene. Der begynner den å røre på seg allerede i april, og den avslutter ikke sesongen før i oktober. Den likner litt på vanlig «natt og dag», men åkerstemorsblomst har litt mindre blomster. De er dessuten hvite med lite grann gult på.

 

 

Klikk for stort bilde

ÅKERDYLLE
Sonchus arvensis

Hvis en kornbonde får åkerdylle i åkeren sin, synes det lang veg, for denne planten rager over både bygg og hvete med sine 130 centimeter. Utover sommeren og fram til kornet skal høstes, pleier det å dukke opp mange høyreiste planter med store gule blomster, både langs åkerkantene og til dels også midt ute i åkeren.

 

 

Klikk for stort bilde

ÅKERTISTEL
Cirsium arvense

For en gangs skyld en tistel som ikke har torner. Åkertistelen kan man trygt holde i, men helst før de rødfiolette blomstene har forvandlet seg til «bustehuer» med masse løs innpakning rund frøene.  Selvsagt laget for at vinden skal spre frøene på en effektiv måte. En meget vanlig plante langs lokale åkre, og dessuten populær hos sommerfugler og kanskje høyest verdsatt av tistelsommerfuglen.

 

Tekst og foto: Hans Olav Granheim