Mellom Skreia og Reinsvoll hadde banen stasjonene Bilitt, Kraby, Lena, Kolbu og Bøverbru, i tillegg til flere holdeplasser underveis. Den offisielle åpningen fant sted på Skreia stasjon 26. november 1902, med prins Carl av Sverige-Norge til stede. To dager senere ble banen åpnet for ordinær trafikk.
De første årene ble banen trafikkert med damplokomotiver. Reisetiden mellom Skreia og Reinsvoll var om lag én time. Da motorvognene ble innført i 1929, ble reisetiden redusert til rundt 45 minutter.
Skreiabanen hadde mer enn 30 bevoktede planoverganger. Selv om dette bidro til trygg ferdsel, begrenset det også togets hastighet.
Etter hvert tok bil-, buss- og lastebiltransport over stadig mer av trafikken. Da banen ble nedlagt, foregikk bare en liten del av transporten i distriktet på jernbane, og infrastrukturen var i dårlig forfatning.
Skinnegangen mellom Skreia og Reinsvoll ble fjernet i 1988. I 1998 kjøpte Østre Toten kommune stasjonsområdene og bygningene av NSB.
Hvorfor fikk Toten en sidebane?
Spørsmålet om jernbane til Østre Toten ble diskutert i mer enn 20 år før vedtaket ble fattet i 1897. En periode var det aktuelt å legge Gjøvikbanen gjennom Toten, men til slutt ble hovedbanen lagt langs Hunnselva. Løsningen ble i stedet en sidebane fra Reinsvoll til Skreia.
Ved planleggingen ble det lagt stor vekt på effektiv togdrift og terrengforhold. Derfor ble traseen ikke nødvendigvis lagt nær eksisterende veier og tettsteder.
Jernbanen forandret Toten
Skreiabanen fikk stor betydning for utviklingen av Østre Toten. Før banen kom, var transport og handel i stor grad avhengig av dampskipstrafikken på Mjøsa, som var sårbar for islegging om vinteren.
Jernbanen ga landbruket langt bedre transportmuligheter. Mjølk, korn, grønnsaker og husdyr kunne fraktes raskere og mer effektivt ut av distriktet. Samtidig kom post, varer og nyheter raskere fram.
Langs banen vokste det fram nye tettsteder med butikker, hoteller, industribedrifter, håndverkere, post- og telegraftjenester. Dagens tettsteder Skreia og Lena har også navn som ble innført av NSB i forbindelse med jernbanen. Før dette ble områdene rundt stasjonene omtalt som henholdsvis Kværnum og Valle.
Arkitektur og kulturarv
Utbyggingen av jernbanen falt sammen med perioden for norsk nasjonsbygging. Derfor ble det lagt stor vekt på kvalitet og arkitektur ved utformingen av stasjoner og jernbanebygninger.
De fleste stasjonsbygningene langs Skreiabanen ble tegnet av arkitekt Paul Armin Due, en av datidens fremste jernbanearkitekter. Bygningene representerer i dag viktige kulturminner og har hatt stor betydning for den lokale byggeskikken.