Østre Toten kommune

Informasjon om koronasituasjonen

Dikt, sitater og sangtekster

Sagt av og om totninger er en rød tråd for utvalget av tekster på benkene langs banen. 

A

 

Og Toten var jo den brede, mæktige Velstandsbygd
hvor Forholdene i det hele hvet et storslagent
Præg. En gjæv og oplyst Bondestand drev med Insigt og
Druelighed sine Eiendomme paa samme Tid som Toten
var Sædet for den udmærkede Husflid, som i høi Grad
bidrog til Bygdens Velstand og Anseelse. Hertil kom
virksomme Embedsmænd, som levde i god Forstaaelse med
Bygdefolket. Endelig var landskapet vakkert, rikt
og vekslende.

Elise Aubert, 1903

 

B
 

Andersen fra Toten

Andersen fra Toten,
snart på høyre, snart på venstre foten,
Andersen fra Toten.

Andersen fra Toten,
han må alltid være med på moten,
Andersen fra Toten.

Andersen fra Toten:
"Skidt i Norge", sa'n, "leve Toten!"
 Andersen fra Toten.

Andersen fra Toten
skal bli hjemme, suge pent på Poten,
Andersen fra Toten.

Bjørnstjerne Bjørnson, 1889

 

Ballongvisa

Tenkj om væla var en ballong som vi æille bodde på,
og ingen folk var fattig ingen rike.
Tenkj om æille hadde samma Gud som æille trudde på,
da ville jorda vøri himmelrike.

For ballonger er slike en lyt vara varsom med,
dom går så lett i sund, om itte folk lar dom i fre`.
Og itte kæin vel noen si at halvparten er min,
nå stikk je høl i ballongdelen din.
 

Maj Britt Andersen, komponist Geir Holmsen og tekstforfatter Trond Brænne

 

Kroppen tåler mye,
bære du greier å holde ut sjøl,
sier totningen.

Svein Erik Brodal
Hår får vara for hår for er. Stuttprosa frå Toten.
Noregs boklag, 1981

 

Blommer
Det er pent mæ blommer. Dom kæn gi så mange slags trøst. Du blir fri og glad. Du skjønner at det fins no` bakkafor.
Du får kontakt mæ et kretsløp du sjøl er en del ta. Det nytter
itte å flykte. Blomma står der og vitner om grokraft. Du kæn ødelegge dom, men dom væks opp att. Blomma er sterkere enn deg. Du væks itte opp att.

Svein Erik Brodal
Hår får vara for hår for er. Stuttprosa frå Toten.
Noregs boklag, 1981

 

Ælt er væ det såmma

Stasjonshusa står langs Skreia-linja.
Både på Lena og på Kraby og på Bilitt og på
Skreia.
Jernbanelinja ligg der slik a har li i ælle år.
Mæ sviler og det hele.

Stasjonsmestera har uniform i skåpet.
Ælt er væ det såmma.
Det er bære dæ at det itte kjæm no`tog.

Svein Erik Brodal
Hår får vara for hår for er. Stuttprosa frå Toten.
Noregs boklag, 1981

 

Innfløkt

Du får æller ti tæl da du skar gjøra. Det er
støtt no`ænna som kjæm i vægen.
En dag borde du ta deg ti tæl å gjæra dæ du
sjøl vil.
Da vart mye ugjort.
Du fækk mye å ta att: Både dæ du skulle
Gjøra og dæ som kom i vægen.
Men så hadde du iællfæll fått unna dæ du
Ville sjøl, uten at noe kom i vægen.

Svein Erik Brodal
Hår får vara for hår for er. Stuttprosa frå Toten
Noregs boklag, 1981

 

D

 

Toget stopper, dom klyv inn.
Kald på nåsån, rau i kinn.
Kjøper billett tan konduktør,
Lengre nå enn noen gong før, så bære kjør!

Nå sig dom ut, nå får dom fart, nå slæpp dom toget fri.
tenkj at hele væla ligg helt åpen der a fyk forbi.
Vogna æk på skinnegangen gjennom vind og vær og tid.

Fra Eina stasjon 1922, Torbjørn Dyrud

 

Detti er heme

Ælle har vøksi opp en stann,
ælle lik å høre tæl.
Væger som vi gikk på hår dag da vi var små,
går tæl steller det er godt å vara på.

Her, her vil je bo
detti er heme!
Je lik meg her,
her er det ro,
her vil je vara.

Sjå, detti er mitt
detti er heme!
Je hører tæl,
her vart je stor,
her vart je den je er.

Fra Detti er heme, Torbjørn Dyrud

 

Snart er det tia for smelting og varme, 
for vatten som sildrer og renn over gardsplass og vægaskjell,
bråning i bakkehell.
Veden skar kappes og kløyves og stables 
og legges tæl tørking i veggen der varmen fra sola fell
øksa mot stabben smell.

Fra Nå kjæm lyset, Torbjørn Dyrud

 

F

 

Vil du holde hodet kaldt, må du holde hodet varmt!

Språket er tankens redskap – er ordene sløve, blir tankene sløve

Natur kan ikke produseres

Fri natur er mer verd enn det den kan kjøpes for

Naturen er kulturens hjem

Velg veg etter evne!

Naturvennlighet er vegen

Vegen er målet

F-a-a-a-r Vel!


Nils Faarlund
Tindevegleder/øko-filosof

 

H

 

Sjå desse bygder bjarte
ved Mjøsens fagre strand!
Ja, det er Noregs hjarte
og kjernen av vårt land.

På milevide vollar
i djup og villig jord
den gode grøda follar
og raust og rikt det gror.


Anders Hovden, 1920 åra

 

Ord

Av ord
spring fram
Ei edel sjel
Og ord
Kan slå i hjel.

 

Anders Hovden
fra Vindmølla og havet
Dreyers forlag 1978

 

M

 

Kolbu sangen

Ser du vår bygd, å hvor vakker den er,
med gårder og hytter og stuer!
Deilig den ligger i solens skjær,
trygg når uvær truer.
Se på dens skjønnhet når vinterens hånd,
har gitt den sin snehvite drakt.
Og fryd deg når sommerens gode ånd,
har kledt den i fargenes prakt.

Kolbu, du prektige bygd her i nord,
For deg vil vi synge med glede.
Du er vår gode og gamle mor-
alltid kjærlig rede.

Led du oss frem ved din trofaste hånd,
og styrk oss når stormene slår-
Så fletter vi deg nå vårt tonebånd,
mens sammen i fylking vi står.

Mathias Molstad, 1932
 

 

N

 

Kolbu

Je kjøre gjennom Kolbu
Ei sammarsnatt på hell
Ser åkra ligg dær grønne
Det æ'iite dær de fell

Hatt gråvær siste vikun
Det blomstrer å det væks
Men i bringa sitt et sting
Som je vart støkkin ta en kvæks


Narum
Tekst:  Lars Christian Narum

 

Sjå ut

Sjå ut
Himmal varsler kvæll
Mørket kjæm så stille
Sig inn over jord
I tima
der mang en drøm blir kæll
Står vi du og je
Treng ingen ord

Narum
Tekst Lars Christian Narum

 

Je veit et stelle

Je veit et stelle
som tanka læt meg sjå
Der daga er så lange
og himmal sjelden grå
Der navnet ditt står skrivi
og ælt får vente litt
Der månesølvet lyser
i nattas tankeritt
Je skar æller glømme vegen
som går tæl hjertet ditt

Narum
Tekst: Lars Christian Narum

 

O

 

Lykke, er ordet som eier så vakker en klang,
og lyder for øret som godhetens sang.
Lykke, det gir for ens øye det lysende glitter.
Og, er den først ekte, da vet du den smitter.

Henry Olstad
Utdrag fra diktet Lykke publisert i
samlingen Tid og tanker
Eget forlag 1994

 

Litt mere langsomt, Ja

Je ser at du haster så på.
Litt mere langsom kanskje, kunne du gå.
For vegen din, den er litt klundrete, den.
Så om du går langsomt, så kommer du fram litt om senn.
Og om du tar det litt rolig, så får du med mye mer.
Så mangt du legg merke til da, og så mye du ser.
 

Henry Olstad

 

Hvem eier hva

Vi surrer med bittesmå pauser omkring
I hvileløst jag etter saker og ting.
Såre nødvendige alle? – nå, ja,
Vi klarte oss saktens hederlig bra
Om vi også hadde litt mindre.
men, slik er det blitt, forhindre
Jakten og spillet med livets terning
vil helst bli regnet som halsløs gjerning,
for noen har dette, og noen har det.
Hva annet kan vi enn å hangle med?

Om femten år kan det være vi spør:
Begriper du helt at vi klarte oss før?
Vi fylte for hånd våre kjøleskap,
Noterte med pennen gevinst og tap!
Mot nå da knappene virker
I nummersystemet der ingenting knirker.
Kostet det mye, så enden på visen
Ble helst litt tvilsom i følge prisen?
Da er vi fattige, rikdom til tross
For da,- ja, da eier tingene oss.

Magne Olstad
Spellmann langs vegen
Toten Bokhandel, 1976

 

Stem fela di, venn!

Vi ska`vandre litt sammen,
Spelle litt sammen
I dur og i moll.
Mangt ska`vi glømme,
Og mangt ska`vi minne,
Finne att tona
I ståket og stressen.

Legg en arm over
Gjerdet og tala
På alt og på intet,
Finne att tona- - - -
Stem fela di, venn! - - - - -

Magne Olstad

 

R
 

Minner

DET SOM VAR, er ikke mer
Men det er her likevel,
så sant jeg er meg.
I mitt sinn de lever her,
Og i mitt minne og min tanke,
Er vi sammen
i vårt alvor, så vel som gammen.

Med mitt indre øye
Ser jeg mimikken,
og jeg hører tydelig replikken,
fra min far og mor
og min salige eldste bror..

Borte her
Men klart til stede.
Nå der oppe, men og her nede –
På den synlige moder jord,
Der de engang satte sine edle spor.

Leiv Rosseland
Toten Bokhandel forlag, 2002



S
 

På elva er det et blad
med en blomst
som jeg kan være i
hele dagen
hvis jeg vil
Men kanskje ber jeg
en svale
om å fly meg av gårde
Det kunne være noen
som ville møte meg
et sted, noen
som ikke ville
kreve så mye av meg
 

Ingvill Solberg
Fra diktsamlingen Gehør

 

Jeg skal ikke lede deg
på villstrå, kjære, jeg skal ikke favne deg
for vidt eller bredt.
Jeg skal ikke tegne opp
en sirkel rundt oss, kjære, du skal få slippe
å gå i ring.
Du skal bare
være her, jeg skal bare
gi deg ly

Ingvill Solberg
Fra diktsamlingen Ly

 

Et strevsomt og dugelig folk som kan beherske sin
begeistring. De sitter der de satt fra evig av, foldrike
som Kersj Pink, en tung og litt uhåndterlig masse med
sunt og folkelig syn på
fenomenene.
Særlig på kulturfenomenene, som
de nok anser som noe overnaturlig,
noe i likhet med stjerneskudd eller
blomstring utenfor årstidene.

Terje Stigen, 1975

 

Solnedgang ved Mjøsa
Som gull lyser skogen når solen går ned,
en skjønnhet i naturen som gir sjelen fred,
Vannet lyser som reneste gull,
vår sommer er full.

En solnedgang ved Mjøsas strand,
Du ser det skjønne, et forgjettet land,
når alt lyser i gull og rødt,
det nye landet er født.

Harald Stuldalen
Diktsamlingen Villroser, del 2
Totens Bokhandel forlag 1999

 

Livets gåte
Et menneske lever, et menneske dør,
Hvad er meningen, jeg undres og spør.
Alt har et liv på hver sin måte,
Naturen gir, det er livets gåte.

Vi kan tenke og undres, får ikke svar,
To må det være, en mor, en far.
Alt må befruktes for avkom å bære,
Formeringens gåter er en av de svære.

Som blomster og trær, så fugler og dyr,
Fisken i vannet, alt som åler og kryr.
Det kan forklares, vi må bare se
At solen og luften og vannet med,
Gir livet til alt som vokser og gror.

Ingen kan løse gåten med livet,
Hvorfor vi er her, et pust i sivet.
Vi kan bare tenke, intet vite,
Undres på alt, både stort og lite.
Det må nok være på den gamle måten,
Jeg finner ikke løsning på gåten.

Harald Stuldalen
Diktsamlingen Villroser, del 1

Totens Bokhandel forlag 1998

 

V

 

Det beste i livet er gratis

Men det bæste i livet er gratis allikevæl er gjelda for stor
Når ælt i mellom øra er sagflis er det mi ega skyld je bor der je bor
Je klær på meg smilet hass Hjallis sjøl om kredditora roper i kor
For når himmel er grå og regn og uvær står på
Må je ha tak over huggu je å

Vazelina Bilopphøggers
Tekst: Eldar Vågan

 

Feil side ta Mjøsa

Je sitt mæ klompen i hæsjen
Je har kjint’n der før
Nå vil je hemmat tel Toten
Ætter ti år som Brummunddøl
Je sitt her åleine
Tom for elskovsrus
Feil sie ta Mjøsa, i buss

Vazelina Bilopphøggers
Tekst: Eldar Vågan

 

Vond rygg, såre knoker

Vond rygg, såre knoker
Vi krabber på knea i potetåker
Potetfåra, den er lang og tung
Vi blir vel ferdige i kvæll en gong
Vond rygg, såre knoker
Vi roter i jorda, så svetten koker
Med gummihansker blir fåra rein
Eneste vi legg at, er jord og stein

Vazelina Bilopphøggers
Tekt: Eldar Vågan

 

 

W

 

Toten med Haar som Guldax,
Kinden rød som Kløver
Munden full av Honning

Henrik Wergeland, 1830

 

Jeg er så glad hver julekveld

Jeg er saa glad hver Julekveld
thi da blev Jesus født,
da lyste Stjernen som en Sol,
og Engle sang saa sødt.

Marie Wexelsen
Utgitt med tittelen Barnets Julesang i 1859