Kommunedirektør har lagt frem utredning av alternativer til fremtidig barnehage- og skolestruktur for politisk behandling. Det er beskrevet 3 alternativer i utredningen:

• Alternativ 1: 3 barneskoler (Lena, Skreia, Kapp), 1 ungdomsskole og 5 kommunale barnehager  
• Alternativ 2: 4 barneskoler (Hoffsvangen, Kolbu, Skreia, Kapp), 1 ungdomsskole og 5 kommunale barnehager  
• Alternativ 3: 3 barneskoler (Kolbu, Skreia, Kapp), 1 ungdomsskole og 5 kommunale barnehager

Saken ble behandlet i kommunestyret onsdag 17. juni 2026. Kommunestyret vedtok å ta inn et nytt alternativ, kalt alternativ 2 b:

• Alternativ 2 b: 4 barneskoler (Nordli, Kolbu, Skreia, Kapp), 1 ungdomsskole og 5 kommunale barnehager

Oppdatere utredningen

Det betyr at kommunedirektør vil oppdatere utredningen med beskrivelse og analyse av alternativ 2b, på samme måte som for de tre øvrige alternativene. Når dette arbeidet er ferdig, vil alle alternativene bli sendt ut på offentlig høring.

Den offentlige høringen vil starte i september–oktober 2026. Du kan sende inn innspill når høringen er i gang. Høringsperioden vil vare i to måneder.

Vedtaket kommunestyret gjorde 17. juni 2026

1. Kommunestyret legger følgende til grunn for at strukturelle endringer er nødvendige:  

• Demografisk utvikling: barnetallet i kommunen har over tid gått betydelig ned. Dagens barnehage- og skolestruktur er derfor dimensjonert for et høyere antall barn og elever enn kommunen har i dag. Prognosene viser at utviklingen vil forsterkes, og at overkapasiteten vil øke dersom strukturen ikke tilpasses.  
• Økonomisk bærekraft: nedgangen i barnetall har allerede gitt økte kostnader per barn og elev, samtidig som kommunens økonomiske handlingsrom er redusert. For å sikre en bærekraftig drift må ressursbruken tilpasses faktisk og forventet behov, slik at en større del av ressursene kan rettes mot kvalitet og innhold i tjenestene.  
• Pedagogisk kvalitet: kommunen har i dag god pedagogisk kvalitet i sine skoler og barnehager. For å kunne opprettholde og videreutvikle denne kvaliteten over tid, er det nødvendig med mer robuste fagmiljøer som styrker kapasiteten til tidlig innsats, inkludering og sikrer et likeverdig tilbud til alle barn, uavhengig av bosted.  

2. Kommunestyret sender utredningen «Alternativer for fremtidig barnehage- og skolestruktur» på offentlig høring.  

Følgende alternativer legges fram:  

• Alternativ 1: 3 barneskoler (Lena, Skreia, Kapp), 1 ungdomsskole og 5 kommunale barnehager  
• Alternativ 2 a: 4 barneskoler (Hoffsvangen, Kolbu, Skreia, Kapp), 1 ungdomsskole og 5 kommunale barnehager  
• Alternativ 2 b: 4 barneskoler (Nordli, Kolbu, Skreia, Kapp), 1 ungdomsskole og 5 kommunale barnehager  
• Alternativ 3: 3 barneskoler (Kolbu, Skreia, Kapp), 1 ungdomsskole og 5 kommunale barnehager  

3. Høringen skal sikre bred medvirkning fra innbyggere, ansatte og andre berørte. Det bes om innspill til hvilket av de tre alternativene som samlet sett fungerer best, med vekt på følgende:  

• Barnets beste: trygghet, gode relasjoner og et godt læringsmiljø  
• Kvalitet i tilbudet: hvordan alternativet påvirker kvaliteten og kompetansen i barnehage og skole  
• Økonomi: hvordan ressursene brukes, og om løsningen er økonomisk bærekraftig over tid  
• Lokalsamfunn: betydning for nærmiljø, tettsteder og lokal tilhørighet  
• Bygg og uteområder: om lokalene er moderne, funksjonelle og godt egnet for barn og elever  
• Hverdagen: praktiske forhold som reisevei, trafikksikkerhet og helse  
• Overgangsperiode: hvilke tiltak som er viktigst for å gjøre overgangen så god som mulig og redusere ulemper

4. Kommunestyret ber kommunedirektøren legge fram en sak for endelig behandling av helhetlig barnehage- og skolestrukturen innen desember 2026. 

Se alle publiserte dokumenter i forbindelse med innbyggerinvolvering

2018

• Juni 2018: Kommunestyret vedtok mandatet for utviklingsarbeidet Oppvekst 2040.

2021

• November 2021: Behandling av sak om helhetlig barnehage- og skolestruktur (KST 087/21). Agenda Kaupang la frem en analyse av dagens struktur og alternative løsninger.

2023

• Februar 2023: Vedtak om fremtidig struktur for ungdomsskolene.

2025

• Mars 2025: Vedtak om konseptvalg for felles ungdomsskole på Lena.
• Høsten 2025: Presentasjon av oppdatert kunnskapsgrunnlag om demografi, tilstand på skolebygg og tjenestetilbud.
• Oktober 2025: Vedtak om at det skal være en barneskole på Skreia som en del av fremtidig struktur. 

2026

• Februar: presentasjon av kunnskapsgrunnlag om individuell tilrettelagt opplæring i grunnskolen
• Mars: 
  • Barnas stemme i struktursaken
    For å få et godt grunnlag for beslutninger, ønsket vi innspill fra kommunens barn og ungdom.  Elever fra 1.–10. trinn ble invitert til å gi sine egne tilbakemeldinger. For barnehagebarna ble barnas perspektiver innhentet gjennom foresatte, som svarte på spørsmål på vegne av barna.
  • Innspill fra elever i grunnskolen
    Elevene ble invitert til å gi innspill om hva som er viktig i skolehverdagen, hvordan de opplever mulige strukturendringer, hva som skaper trygghet og tilhørighet, og hva kommunen bør vite før beslutninger tas.
    Elevenes perspektiver ble samlet gjennom en elevdemokratisk prosess på skolene.
  • Innspill fra barnehagebarn – via foresatte
    Spørreundersøkelsen ble sendt til foresatte med barn i barnehage. Undersøkelsen innhentet barnehagebarnas perspektiver gjennom foresatte, som svarte på spørsmål om barnets trivsel, behov og opplevelser i barnehagen.
  • 3. mars: Digitalt møte om fremtidig barnehage- og skolestruktur
  • Tre fysiske dialogmøter:  
    10.03.2026 – Totenviken skole
    12.03.2026 – Nordli barnehage
    19.03.2026 – Vilberg skole
• Mars: Felles ungdomsskole. Valg av alternativ og investeringsramme som grunnlag for utarbeidelse av forprosjekt.

Rapport: Østre Toten – utredning av struktur (Agenda Kaupang, 2020/2021)
 

2021

• Kommunestyret – sak nummer 087/21: Framtidig barnehage- og skolestruktur

2022

• Kommunestyret – sak nummer 104/22: Dimensjonering av konsepter for ungdomsskole og lydforhold i oppvekstbygg

2023

• Kommunestyret – sak nummer 006/23: Valg av fremtidig struktur for ungdomsskole i Østre Toten kommune  
• Kommunestyret – sak nummer 64/23: Felles ungdomsskole i Østre Toten. Avslutning av konseptfase. Oppstart av planleggingsfase

2024

• Kommunestyret – sak nummer 007/24: Lokalisering av felles ungdomsskole og Løsning/lokalisering av svømmehall
• Kommunestyret – sak nummer 129/24:  Felles ungdomsskole. Alternative løsninger for arealer til kroppsøving og tilrettelegging for flerbruk

2025

• Kommunestyret – sak nummer 039/25: Felles ungdomsskole. Konseptvalg
• Kommunestyret – sak nummer 106/25: Kunnskapsgrunnlag for tjenesteområdene barnehage og skole
• Kommunestyret – sak nummer 119/25: Skolebygg og eiendommer - Kunnskapsgrunnlag 2025
• Kommunestyret – sak nummer 120/25: Konseptvalg for ny svømmehall ved Østre Toten idrettspark
• Kommunestyret – sak nummer 129/25: Mulighetsstudie for Skreia barneskole

2026

• Kommunestyret – sak nummer 018/26: Kunnskapsgrunnlag individuell tilrettelagt opplæring
• Kommunestyret – sak nummer 027/26: Felles ungdomsskole. Valg av alternativ og investeringsramme som grunnlag for utarbeidelse av forprosjekt.

Barnehage- og skolestruktur handler om hvordan barnehager og skoler i kommunen er organisert – hvor de ligger, hvor store de er, og hvordan barn og elever fordeles mellom dem. 

I dag har Østre Toten kommune seks kommunale og seks private barnehager. Du kan lese om kommunens barnehager her. 

Det er sju barneskoler og to ungdomsskoler i kommunen per dags dato, finn mer informasjon om skolene i kommunen her. 

Hovedårsaken er den demografiske utviklingen. Vi blir færre barn og betydelig flere eldre i kommunen. Elevtallet i barneskolen forventes å falle med nær 18 prosent frem mot 2030/31 sammenlignet med skoleåret 2024/2025, noe som fører til færre elever i klassene.  

Når elevtallet går ned, får skolene færre elever i hvert trinn. Dette påvirker hverdagen på skolene direkte: mindre fagmiljø, færre å samarbeide med – både for elever og ansatte – og større sårbarhet når noen er borte. Strukturendringer er nødvendige for å sikre robuste fagmiljøer og en bærekraftig økonomi. 

Dagens barnehage- og skolestruktur er ikke bærekraftig når barnetallet går ned. Kommunen får finansiering gjennom rammetilskudd fra staten og egne skatteinntekter, og statstilskuddet justeres etter hvor mange barn vi faktisk har – færre barn gir mindre støtte. Derfor må vi finne løsninger som gjør at vi fortsatt kan levere gode barnehage- og skoletjenester innen strammere økonomiske rammer. Strukturendringer er en av tiltakene som blir nødvendige. 

Prognosene viser at antallet barn i skolealder (6–15 år) vil synke fra 1 583 i 2025 til rundt 1 370 i 2040. For barneskolene isolert sett betyr dette at vi går fra 1 029 elever i 2025/26 til under 900 elever i 2030/31. Enkelte skoler vil oppleve en reduksjon i elevtallet på over 30 prosent. Du kan finne statistikk og prognoser på denne siden. 

Når barnetallet synker, får kommunen lavere rammetilskudd fra staten, da overføringene følger antall hoder. Samtidig er det svært kostbart å drifte mange små enheter med lav kapasitetsutnyttelse. I dag er det stor forskjell på driftskostnadene; det koster for eksempel betydelig mer per elev å drifte de minste skolene sammenlignet med de største. Ved å samle elevene på færre enheter kan vi investere mer i innholdet i tjenestene. 

Kommunen mottar hvert år rammetilskudd fra staten, og størrelsen på dette tilskuddet avhenger blant annet av hvor mange innbyggere kommunen har. Når antall elever går ned, reduseres også midlene kommunen får til å drive skolene. Én elev mindre innebærer om lag 100 000 kroner mindre i skolenes budsjett. 

Selv om en skole mister for eksempel ti elever, vil behovet for ansatte i praksis være nesten det samme. Nedgangen fordeler seg gjerne på flere trinn, og hver klasse trenger fortsatt en lærer. For skolen betyr dette at den får rundt 1 million kroner mindre å rutte med, uten at bemanningsbehovet går tilsvarende ned. 

Kommunalområde oppvekst og velferd må spare inn 10 millioner kroner i 2027, sammenlignet med budsjettrammen som området har i 2026. Du kan sjekke budsjett til oppvekst og velferd for perioden 2026 - 2029 her: Kommunalområde oppvekst og velferd

Små enheter er sårbare ved fravær og har begrenset fleksibilitet til spesialisering. Større skoler gir lærerne bedre muligheter for profesjonelt samarbeid, bredere kompetanse i alle fag og et mer stabilt undervisningstilbud for elevene. 

Kommunestyret gjorde et vedtak om etablering av EN felles ungdomsskole på Lena, du finner vedtaket her: Postliste - Østre Toten kommune. Mer informasjon om hvor langt vi har kommet i arbeidet med å etablere en felles ungdomsskole finner du på denne siden: Felles ungdomsskole - Østre Toten kommune 

Hvis en kommunal barnehage eller skole legges ned, betyr det at barna får tilbud om plass i en annen kommunal barnehage eller skole. Kommunen sørger for at overgangen skjer planlagt og trygt, og at foreldre får god informasjon om når og hvordan flyttingen gjennomføres.

Det kan bety at noen barn må bytte barnehage eller skole, at noen får lengre reisevei, at noen får behov for skoleskyss og at noen kommer til et større barnehage- eller skolemiljø. 

Etter opplæringsloven har elever rett til å gå på den skolen i nærmiljøet som de tilhører. Nærskoleprinsippet betyr at barn har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest der de bor, eller den skolen kommunen definerer som deres nærskole.

Hvis en skole blir lagt ned eller forsvinner, endres nærskoleprinsippet i praksis fordi inntaksområdene må tegnes om. Det innebærer at barn får en annen nærskole enn før, og kommunen må fordele elevene til den skolen som blir deres nye nærskole. Dette kan også påvirke reisevei og behov for skoleskyss, avhengig av hvordan de nye grensene settes. 

Det er mulighet for at enkelte skoler slås sammen, noe som kan gi lengre vei for enkelte. Samtidig er avstandene i Østre Toten relativt korte, og kvaliteten i tilbudet må veie tyngre enn geografisk nærhet. Retten til skoleskyss ivaretas etter lovverket. 

Forskning (blant annet Nordahl-rapporten, Nordahl-rapport-Skolestorrelse-og-sammenheng-med-elevenes-trivsel-og-laering.pdf) viser at det er liten sammenheng mellom skolestørrelse og elevenes læring og trivsel. Det er kvaliteten på undervisningen og det sosiale miljøet som betyr mest, ikke antall elever på skolen. Større elevmiljøer kan gjøre det lettere for barn å finne venner med felles interesser, noe som kan øke tryggheten for den enkelte. 

Barnekonvensjonen står sentralt i arbeidet. Kommunen plikter å vurdere hvordan endringer påvirker barns læringsmiljø, trygghet og trivsel. Barn og unge skal bli hørt gjennom medvirkningsprosesser i ungdomsråd og elevråd. 

Dersom en skole eller barnehage avvikles, vil kommunen vurdere etterbruk. Byggene kan brukes til andre kommunale tjenester, leies ut, selges eller i noen tilfeller rives dersom tilstanden er svært dårlig.