• Juni 2018: Kommunestyret vedtok mandatet for utviklingsarbeidet Oppvekst 2040.
• November 2021: Behandling av sak om helhetlig barnehage- og skolestruktur (KST 087/21). Agenda Kaupang la frem en analyse av dagens struktur og alternative løsninger.
• Februar 2023: Vedtak om fremtidig struktur for ungdomsskolene.
• Mars 2025: Vedtak om konseptvalg for felles ungdomsskole på Lena.
• Høsten 2025: Presentasjon av oppdatert kunnskapsgrunnlag om demografi, tilstand på skolebygg og tjenestetilbud.
• Oktober 2025: Vedtak om at det skal være en barneskole på Skreia som en del av fremtidig struktur. 

Barnas stemme i struktursaken

For å få et godt grunnlag for beslutninger, ønsker vi innspill fra kommunens barn og ungdom.  Deres tilbakemeldinger gir viktig innsikt i barnas behov og bidrar til et mer inkluderende og informert beslutningsgrunnlag. Elever fra 1.–10. trinn inviteres til å gi sine egne tilbakemeldinger. For barnehagebarna innhentes barnas perspektiver gjennom foresatte, som svarer på spørsmål på vegne av barna. Slik sikrer vi at også de yngste blir hørt i prosessen.

Innspill fra elever i grunnskolen

Elevene inviteres til å gi innspill om hva som er viktig i skolehverdagen, hvordan de opplever mulige strukturendringer, hva som skaper trygghet og tilhørighet, og hva kommunen bør vite før beslutninger tas.
Elevenes perspektiver samles gjennom en elevdemokratisk prosess på skolene, og deres stemmer brukes som en del av utredning av fremtidig barnehage- og skolestruktur.

Innspill fra barnehagebarn – via foresatte

Spørreundersøkelsen blir sendt til foresatte med barn i barnehage. Undersøkelsen innhenter barnehagebarnas perspektiver gjennom foresatte, som svarer på spørsmål om barnets trivsel, behov og opplevelser i barnehagen. Svarene brukes som en del av kommunens grunnlag når vi vurderer framtidens barnehage- og skolestruktur.

Merk:

Det er sendt en spørreundersøkelse (QR-kode) til alle barnehager. Dersom du ikke har fått mulighet til å svare, spør styrer/daglig leder i barnehagen. Frist for å svare er 10. mars.

(Se opptak fra møtet lenger ned i saken.)

Kommunen står foran viktige valg knyttet til hvordan vi best kan sikre kvalitet, likeverdighet og bærekraft i barnehage- og skoletilbudet i årene som kommer. Endringer i demografi, økonomi og behovet for robuste fagmiljøer gjør at vi nå må se nærmere på hvordan dagens struktur fungerer – og hvilke alternativer som kan være nødvendige framover.

Vi inviterte derfor til et digitalt og fysisk åpent møte der vi delte kunnskap, belyste utfordringer og stilte politikerne spørsmål om hva som bør veie tyngst når retningen for framtidens barnehage- og skolestruktur skal vurderes.

Dato og tid

• 3. mars kl. 18:00 - 19:30
• Bygdelab, Silogata 21, Lena

Mål for møtet

• Skape en felles, kunnskapsbasert forståelse av kommunens utfordringer og handlingsrom knyttet til framtidig barnehage- og skolestruktur.  
• Få fram politiske prioriteringer som vil prege det videre arbeidet.  
• Løfte den politiske samtalen om hvordan kommunen skal sikre kvalitet, likeverdighet og bærekraft i framtidens tilbud.  
• Synliggjøre hvilke prinsipper og prioriteringer som bør ligge til grunn for de valgene som skal tas.

Temaer som ble belyst

• Demografiske endringer: Færre barn, flere eldre – hva betyr det for kvalitet, økonomi og dagens struktur?
• Kortsiktig konflikt og langsiktig bærekraft: Hvordan bør vi prioritere? Hvilke kriterier bør styre framtidige valg?
• Hvordan sikre gode arbeidsforhold og robuste fagmiljøer framover?
• Innbyggerdialog, forutsigbarhet og tillit i omstillingsprosesser.

Panelsamtale med politikere

Representanter fra de politiske partiene, råd og utvalg deltok i en moderert panelsamtale, der de drøftet spørsmål om hva som bør veie tyngst fremover ved strukturendringer, hvilke kriterier som skal styre valgene og hvordan prosessen kan gjennomføres på en tillitsskapende og kunnskapsbasert måte.

Møtet ble streamet på vår Facebook-side – se opptak

Tekstingen er AI-generert (trykk på T-en i avspillingsvinduet for å få tekst), og feil kan da oppstå.

• Tre fysiske dialogmøter:  
  • 10.03.2026 – Totenviken skole – 18:00 til 19:30
  • 12.03.2026 – Nordli barnehage – 18:00 til 19:30
  • 19.03.2026 – Vilberg skole – 18:00 til 19:30

Utredning av fremtidig barnehage- og skolestruktur presenteres for kommunestyret. Det åpnes for høringsinnspill til alternativene beskrevet i utredningen.

• offentlig høringsperiode for ansatte, FAU, SU og innbyggere

• planlagt sluttbehandling og endelig vedtak om fremtidig struktur

Rapport: Østre Toten – utredning av struktur (Agenda Kaupang, 2020/2021)
 

2021

• Kommunestyret – sak nummer 087/21: Framtidig barnehage- og skolestruktur

2022

• Kommunestyret – sak nummer 104/22: Dimensjonering av konsepter for ungdomsskole og lydforhold i oppvekstbygg

2023

• Kommunestyret – sak nummer 006/23: Valg av fremtidig struktur for ungdomsskole i Østre Toten kommune  
• Kommunestyret – sak nummer 64/23: Felles ungdomsskole i Østre Toten. Avslutning av konseptfase. Oppstart av planleggingsfase

2024

• Kommunestyret – sak nummer 007/24: Lokalisering av felles ungdomsskole og Løsning/lokalisering av svømmehall
• Kommunestyret – sak nummer 129/24:  Felles ungdomsskole. Alternative løsninger for arealer til kroppsøving og tilrettelegging for flerbruk

2025

• Kommunestyret – sak nummer 039/25: Felles ungdomsskole. Konseptvalg
• Kommunestyret – sak nummer 106/25: Kunnskapsgrunnlag for tjenesteområdene barnehage og skole
• Kommunestyret – sak nummer 119/25: Skolebygg og eiendommer - Kunnskapsgrunnlag 2025
• Kommunestyret – sak nummer 120/25: Konseptvalg for ny svømmehall ved Østre Toten idrettspark
• Kommunestyret – sak nummer 129/25: Mulighetsstudie for Skreia barneskole

2026

• Kommunestyret – sak nummer 018/26: Kunnskapsgrunnlag individuell tilrettelagt opplæring

Barnehage- og skolestruktur handler om hvordan barnehager og skoler i kommunen er organisert – hvor de ligger, hvor store de er, og hvordan barn og elever fordeles mellom dem. 

I dag har Østre Toten kommune seks kommunale og seks private barnehager. Du kan lese om kommunens barnehager her. 

Det er sju barneskoler og to ungdomsskoler i kommunen per dags dato, finn mer informasjon om skolene i kommunen her. 

Hovedårsaken er den demografiske utviklingen. Vi blir færre barn og betydelig flere eldre i kommunen. Elevtallet i barneskolen forventes å falle med nær 18 prosent frem mot 2030/31 sammenlignet med skoleåret 2024/2025, noe som fører til færre elever i klassene.  

Når elevtallet går ned, får skolene færre elever i hvert trinn. Dette påvirker hverdagen på skolene direkte: mindre fagmiljø, færre å samarbeide med – både for elever og ansatte – og større sårbarhet når noen er borte. Strukturendringer er nødvendige for å sikre robuste fagmiljøer og en bærekraftig økonomi. 

Dagens barnehage- og skolestruktur er ikke bærekraftig når barnetallet går ned. Kommunen får finansiering gjennom rammetilskudd fra staten og egne skatteinntekter, og statstilskuddet justeres etter hvor mange barn vi faktisk har – færre barn gir mindre støtte. Derfor må vi finne løsninger som gjør at vi fortsatt kan levere gode barnehage- og skoletjenester innen strammere økonomiske rammer. Strukturendringer er en av tiltakene som blir nødvendige. 

Prognosene viser at antallet barn i skolealder (6–15 år) vil synke fra 1 583 i 2025 til rundt 1 370 i 2040. For barneskolene isolert sett betyr dette at vi går fra 1 029 elever i 2025/26 til under 900 elever i 2030/31. Enkelte skoler vil oppleve en reduksjon i elevtallet på over 30 prosent. Du kan finne statistikk og prognoser på denne siden. 

Når barnetallet synker, får kommunen lavere rammetilskudd fra staten, da overføringene følger antall hoder. Samtidig er det svært kostbart å drifte mange små enheter med lav kapasitetsutnyttelse. I dag er det stor forskjell på driftskostnadene; det koster for eksempel betydelig mer per elev å drifte de minste skolene sammenlignet med de største. Ved å samle elevene på færre enheter kan vi investere mer i innholdet i tjenestene. 

Kommunen mottar hvert år rammetilskudd fra staten, og størrelsen på dette tilskuddet avhenger blant annet av hvor mange innbyggere kommunen har. Når antall elever går ned, reduseres også midlene kommunen får til å drive skolene. Én elev mindre innebærer om lag 100 000 kroner mindre i skolenes budsjett. 

Selv om en skole mister for eksempel ti elever, vil behovet for ansatte i praksis være nesten det samme. Nedgangen fordeler seg gjerne på flere trinn, og hver klasse trenger fortsatt en lærer. For skolen betyr dette at den får rundt 1 million kroner mindre å rutte med, uten at bemanningsbehovet går tilsvarende ned. 

Kommunalområde oppvekst og velferd må spare inn 10 millioner kroner i 2027, sammenlignet med budsjettrammen som området har i 2026. Du kan sjekke budsjett til oppvekst og velferd for perioden 2026 - 2029 her: Kommunalområde oppvekst og velferd

Små enheter er sårbare ved fravær og har begrenset fleksibilitet til spesialisering. Større skoler gir lærerne bedre muligheter for profesjonelt samarbeid, bredere kompetanse i alle fag og et mer stabilt undervisningstilbud for elevene. 

Kommunestyret gjorde et vedtak om etablering av EN felles ungdomsskole på Lena, du finner vedtaket her: Postliste - Østre Toten kommune. Mer informasjon om hvor langt vi har kommet i arbeidet med å etablere en felles ungdomsskole finner du på denne siden: Felles ungdomsskole - Østre Toten kommune 

Hvis en kommunal barnehage eller skole legges ned, betyr det at barna får tilbud om plass i en annen kommunal barnehage eller skole. Kommunen sørger for at overgangen skjer planlagt og trygt, og at foreldre får god informasjon om når og hvordan flyttingen gjennomføres.

Det kan bety at noen barn må bytte barnehage eller skole, at noen får lengre reisevei, at noen får behov for skoleskyss og at noen kommer til et større barnehage- eller skolemiljø. 

Etter opplæringsloven har elever rett til å gå på den skolen i nærmiljøet som de tilhører. Nærskoleprinsippet betyr at barn har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest der de bor, eller den skolen kommunen definerer som deres nærskole.

Hvis en skole blir lagt ned eller forsvinner, endres nærskoleprinsippet i praksis fordi inntaksområdene må tegnes om. Det innebærer at barn får en annen nærskole enn før, og kommunen må fordele elevene til den skolen som blir deres nye nærskole. Dette kan også påvirke reisevei og behov for skoleskyss, avhengig av hvordan de nye grensene settes. 

Det er mulighet for at enkelte skoler slås sammen, noe som kan gi lengre vei for enkelte. Samtidig er avstandene i Østre Toten relativt korte, og kvaliteten i tilbudet må veie tyngre enn geografisk nærhet. Retten til skoleskyss ivaretas etter lovverket. 

Forskning (blant annet Nordahl-rapporten, Nordahl-rapport-Skolestorrelse-og-sammenheng-med-elevenes-trivsel-og-laering.pdf) viser at det er liten sammenheng mellom skolestørrelse og elevenes læring og trivsel. Det er kvaliteten på undervisningen og det sosiale miljøet som betyr mest, ikke antall elever på skolen. Større elevmiljøer kan gjøre det lettere for barn å finne venner med felles interesser, noe som kan øke tryggheten for den enkelte. 

Barnekonvensjonen står sentralt i arbeidet. Kommunen plikter å vurdere hvordan endringer påvirker barns læringsmiljø, trygghet og trivsel. Barn og unge skal bli hørt gjennom medvirkningsprosesser i ungdomsråd og elevråd. 

Dersom en skole eller barnehage avvikles, vil kommunen vurdere etterbruk. Byggene kan brukes til andre kommunale tjenester, leies ut, selges eller i noen tilfeller rives dersom tilstanden er svært dårlig.