Østre Toten kommune må tilpasse seg strammere økonomiske rammer og krav om effektiv ressursbruk i årene fremover, samtidig som vi møter betydelige demografiske endringer. Prognoser viser at elevtallet i barne- og ungdomsskolene våre vil synke fra 1 583 elever i 2025 til rundt 1 367 elever i 2040. Samtidig øker antallet innbyggere over 67 år kraftig – fra ca. 3 200 i dag til over 4 070 i 2040 – noe som legger et økende press på kommunens samlede økonomi og tjenestetilbud.
For å sikre at barn og unge i Østre Toten fortsatt får et tjenestetilbud av høy kvalitet, må vi utvikle en mer robust organisering som tåler både varslede budsjettinnsparinger og en fremtid med færre barn i kommunen. Kommunen er derfor er inne i en prosess for å utvikle en mer helhetlig, framtidsrettet og bærekraftig struktur for oppvekstsektoren. Arbeidet tar utgangspunkt i strategidokumentet Oppvekst 2040, som vektlegger robuste fagmiljøer, tidlig innsats og inkluderende fellesskap.
På denne siden finner du informasjon om arbeidet som er gjort og prosessen og aktiviteter videre. Her vil du også finne informasjon om vedtak som gjelder barnehage- og skolesektoren.
Spørsmål og svar
Det viktigste spørsmålet er ikke hvor mange barneskoler vi ønsker å ha, men hvor mange barneskoler det er elevgrunnlag til i framtiden.
De siste 20 årene har elevtallet i Østre Toten gått betydelig ned, og prognosene viser at utviklingen vil fortsette. Samtidig har kommunen fortsatt ansvar for drift, vedlikehold og oppvarming av mange skolebygg, uavhengig av hvor mange elever som går der.
Dersom vi beholder fem eller seks barneskoler, vil vi fortsatt ha mer kapasitet enn vi har behov for. Da blir en større del av ressursene bundet opp i bygg, og mindre kan brukes til læring, tidlig innsats og andre tilbud til elevene.
En reduksjon i antall skoler handler derfor ikke først og fremst om å legge ned skoler, men om å tilpasse kapasiteten til det barnetallet vi faktisk har og forventer å ha i årene framover. Målet er å bruke ressursene på elever og kvalitet i opplæringen, samtidig som vi sikrer robuste skoler med stabile fagmiljøer og gode læringsfellesskap for barna.
Det er et viktig spørsmål, og det er noe vi har sett på i kunnskapsgrunnlaget. Forskningen gir ikke grunnlag for å si at ei bygd eller et tettsted automatisk dør fordi skolen legges ned. Samtidig viser forskningen at skolen ofte har stor betydning som møteplass, identitetsbygger og samlingspunkt i lokalsamfunnet.
Derfor handler denne saken om en reell avveining. På den ene siden ønsker vi å bevare nærhet, tilhørighet og lokale møteplasser. På den andre siden må vi ta hensyn til utviklingen med færre barn, behovet for robuste fagmiljøer og en bærekraftig drift av skolene over tid. Utredningen viser at begge hensynene er viktige, og at det ikke finnes en løsning uten ulemper.
Dersom det blir vedtatt endringer i skolestrukturen, vil kommunen legge stor vekt på at overgangen blir trygg og forutsigbar for elevene. Vi vil så langt som mulig legge til rette for at barn får fortsette sammen med kjente venner og medelever, samtidig som vi må finne løsninger som fungerer godt for alle berørte elever.
Hvordan elevfordelingen skal gjennomføres er ikke endelig avklart. I dag praktiserer kommunen nærskoleprinsippet, men det er også utredet om faste skolekretser kan bidra til større forutsigbarhet for familiene. Uavhengig av hvilken modell som velges, vil hensynet til barnas trygghet, tilhørighet og sosiale relasjoner være viktig i planleggingen.
Forskningen gir ikke et entydig svar på at små eller store skoler gir høyest trivsel. Det som ser ut til å være viktigst for elevenes trivsel, er at de opplever trygghet, tilhørighet, gode relasjoner til voksne og et inkluderende sosialt miljø.
Små skoler kan gi nærhet, oversikt og sterke relasjoner. Samtidig viser forskning at større skoler ofte kan tilby større vennemiljøer, flere jevnaldrende å finne fellesskap med og mindre risiko for at enkelte elever blir stående utenfor sosialt.
Derfor konkluderer ikke forskningen med at én bestemt skolestørrelse er best for trivsel. Det avgjørende er hvordan skolen klarer å skape trygge og inkluderende fellesskap for elevene.
Nei, også med tre eller fire barneskoler vil skolene i Østre Toten være små eller mellomstore i norsk sammenheng. Det er skoler med over 500 elever som regnes som «store skoler».
De største skolene i vår kommune vil ha inntil 400 elever, mens flere vil være betydelig mindre. Det er derfor ikke snakk om «gigantskoler», men om skoler som er på størrelse med det mange kommuner i Norge har i dag. Samtidig viser både erfaring og forskning at denne størrelsen kan gi mer robuste fagmiljøer og større elevfellesskap, uten at skolene blir uoversiktlige.
Hvis vi ikke gjør noe, er det viktig å være klar over at dagens situasjon ikke blir stående stille. Elevtallet har gått ned over tid, og kommunen får allerede mindre inntekter til skole som følge av færre elever. Det betyr at vi må redusere kostnader og bemanning også dersom vi beholder dagens struktur.
Utfordringen er at dersom vi opprettholder samme antall skoler og klasser, men får færre ressurser, vil vi gradvis få færre ansatte til å løse de samme oppgavene. Da blir det mindre rom for delingstimer, spesialiserte funksjoner, fleksibilitet ved fravær og faglig samarbeid. Dette er krevende for alle skolene, men blir ofte ekstra merkbart ved de minste skolene fordi de allerede har små fagmiljøer og mindre handlingsrom.
Vi ser faktisk noe av denne utviklingen allerede i dag. Når inntektene går ned samtidig som strukturen består, oppstår en skvis mellom økonomi og kvalitet. Konsekvensen av å ikke gjøre noe er derfor ikke at vi beholder dagens tilbud uendret, men at det over tid blir stadig vanskeligere å opprettholde samme bemanning, samme bredde i tilbudet og samme robusthet ved alle skolene.
Det er nettopp derfor utredningen konkluderer med at spørsmålet ikke er om vi må tilpasse oss lavere barnetall, men hvordan vi gjør det på en måte som best ivaretar både kvalitet, barnas behov og en bærekraftig drift over tid.
Vi har ikke gjennomført egne undersøkelser blant personer som har flyttet fra kommunen om hvilken betydning skolestrukturen har hatt for deres valg. Det vi har sett på, er forskning og kunnskap om hva som påvirker bosetting og flyttemønstre generelt. Denne forskningen viser at valg av bosted påvirkes av mange faktorer, blant annet arbeid, bolig, familie, kommunikasjoner, tjenestetilbud og oppvekstmiljø. Skole er én av faktorene, men normalt ikke den eneste eller avgjørende alene.
Derfor kan vi ikke dokumentere at folk flytter fra eller til Østre Toten på grunn av skolestrukturen alene. Det vi kan si, er at skoler og barnehager er viktige deler av et attraktivt lokalsamfunn, og derfor er dette et hensyn som er vurdert i utredningen sammen med kvalitet, økonomi og demografisk utvikling.
Pedagogisk kvalitet i overgangsløsningene handler først og fremst om hvordan overgangen gjennomføres. Forskningen viser at trygghet, forutsigbarhet, gode relasjoner og tett oppfølging er avgjørende for at elevene skal lykkes gjennom en endring.
Vi skal være åpne om at overgangsperioden kan oppleves krevende for noen elever. Samtidig er dette en midlertidig fase. Målet med overgangsløsningene er å ivareta elevene best mulig fram til man får på plass en mer varig struktur med sterkere fagmiljøer, bedre tilgang til kompetanse og mindre sårbarhet i hverdagen.
Vår vurdering er derfor at den største pedagogiske utfordringen ligger i selve overgangen, mens de langsiktige pedagogiske gevinstene er en viktig begrunnelse for å gjennomføre endringene.
Barnehager og skoler fungerer litt forskjellig, og derfor må vi også tenke ulikt om kapasitet og struktur.
I barnehagene har vi i dag flere plasser enn det er behov for, men kapasiteten er fordelt mellom både kommunale og private barnehager. Kommunen kan gjøre endringer i egne barnehager, men vi kan ikke legge ned private barnehager. Samtidig kan behovet for barnehageplasser endre seg raskt fra ett år til et annet, og derfor er det viktig at vi har en viss fleksibilitet i tilbudet.
Når det gjelder skolene, har elevtallet gått ned over lang tid. Flere av skolene har få elever, samtidig som kommunen må drifte mange bygg. Her snakker vi om en utvikling som er lettere å forutse. Barn som blir født i år, begynner først på skolen om seks år. Det gir oss tid til å planlegge og tilpasse kapasiteten dersom barnetallene skulle øke igjen.
Derfor er det nok å justere kapasiteten med én barnehage, mens det på skolesiden må større endringer til for å få en struktur som er bærekraftig både faglig og økonomisk i årene som kommer.
Vi er opptatt av at eventuelle endringer skal gjennomføres på en måte som gir trygghet og forutsigbarhet for barna. Dersom det blir vedtatt en ny skolestruktur, vil vi legge stor vekt på å ivareta etablerte vennskap, klassemiljøer og gode overganger.
En mulighet er å innføre tydelige skolekretser. Da vil familiene på forhånd vite hvilken skole barnet tilhører, noe som gir større forutsigbarhet enn dagens ordning. Samtidig kan kommunen vurdere overgangsordninger som bidrar til at barn kan fortsette sammen med venner og klassekamerater i størst mulig grad.
Det vil også fortsatt kunne være mulig å søke om plass på en annen skole enn den barnet tilhører. Vår ambisjon er at overgangen til en ny skolestruktur skal oppleves som trygg, forutsigbar og best mulig tilpasset barnas behov.
Nei, det kan vi dessverre ikke gi et endelig svar på nå. Kommunestyret har ennå ikke fattet vedtak om framtidig skolestruktur, og derfor er det heller ikke avklart hvordan den endelige skoletilhørigheten vil bli.
I dag praktiserer kommunen nærskoleprinsippet, der skoletilhørigheten fastsettes ut fra bosted og avstand til skolen. Det er også utredet en modell med faste skolekretser, som kan gi familier større forutsigbarhet om hvilken skole barna tilhører. Det er imidlertid ikke tatt stilling til om slike skolekretser skal innføres.
Når kommunestyret har fattet sitt vedtak, vil kommunen informere tydelig om hvilken modell som skal gjelde og hva dette betyr for den enkelte familie. Målet er at foresatte skal få god informasjon og forutsigbarhet i god tid før eventuelle endringer trer i kraft.
Barnehage- og skolestruktur handler om hvordan barnehager og skoler i kommunen er organisert – hvor de ligger, hvor store de er, og hvordan barn og elever fordeles mellom dem.
Hovedårsaken er den demografiske utviklingen. Vi blir færre barn og betydelig flere eldre i kommunen. Elevtallet i barneskolen forventes å falle med nær 18 prosent frem mot 2030/31 sammenlignet med skoleåret 2024/2025, noe som fører til færre elever i klassene.
Når elevtallet går ned, får skolene færre elever i hvert trinn. Dette påvirker hverdagen på skolene direkte: mindre fagmiljø, færre å samarbeide med – både for elever og ansatte – og større sårbarhet når noen er borte. Strukturendringer er nødvendige for å sikre robuste fagmiljøer og en bærekraftig økonomi.
Dagens barnehage- og skolestruktur er ikke bærekraftig når barnetallet går ned. Kommunen får finansiering gjennom rammetilskudd fra staten og egne skatteinntekter, og statstilskuddet justeres etter hvor mange barn vi faktisk har – færre barn gir mindre støtte. Derfor må vi finne løsninger som gjør at vi fortsatt kan levere gode barnehage- og skoletjenester innen strammere økonomiske rammer. Strukturendringer er en av tiltakene som blir nødvendige.
Prognosene viser at antallet barn i skolealder (6–15 år) vil synke fra 1 583 i 2025 til rundt 1 370 i 2040. For barneskolene isolert sett betyr dette at vi går fra 1 029 elever i 2025/26 til under 900 elever i 2030/31. Enkelte skoler vil oppleve en reduksjon i elevtallet på over 30 prosent. Du kan finne statistikk og prognoser på denne siden.
Når barnetallet synker, får kommunen lavere rammetilskudd fra staten, da overføringene følger antall hoder. Samtidig er det svært kostbart å drifte mange små enheter med lav kapasitetsutnyttelse. I dag er det stor forskjell på driftskostnadene; det koster for eksempel betydelig mer per elev å drifte de minste skolene sammenlignet med de største. Ved å samle elevene på færre enheter kan vi investere mer i innholdet i tjenestene.
Kommunen mottar hvert år rammetilskudd fra staten, og størrelsen på dette tilskuddet avhenger blant annet av hvor mange innbyggere kommunen har. Når antall elever går ned, reduseres også midlene kommunen får til å drive skolene. Én elev mindre innebærer om lag 100 000 kroner mindre i skolenes budsjett.
Selv om en skole mister for eksempel ti elever, vil behovet for ansatte i praksis være nesten det samme. Nedgangen fordeler seg gjerne på flere trinn, og hver klasse trenger fortsatt en lærer. For skolen betyr dette at den får rundt 1 million kroner mindre å rutte med, uten at bemanningsbehovet går tilsvarende ned.
Kommunalområde oppvekst og velferd må spare inn 10 millioner kroner i 2027, sammenlignet med budsjettrammen som området har i 2026. Du kan sjekke budsjett til oppvekst og velferd for perioden 2026 - 2029 her: Kommunalområde oppvekst og velferd
Små enheter er sårbare ved fravær og har begrenset fleksibilitet til spesialisering. Større skoler gir lærerne bedre muligheter for profesjonelt samarbeid, bredere kompetanse i alle fag og et mer stabilt undervisningstilbud for elevene.
Hvis en kommunal barnehage eller skole legges ned, betyr det at barna får tilbud om plass i en annen kommunal barnehage eller skole. Kommunen sørger for at overgangen skjer planlagt og trygt, og at foreldre får god informasjon om når og hvordan flyttingen gjennomføres.
Det kan bety at noen barn må bytte barnehage eller skole, at noen får lengre reisevei, at noen får behov for skoleskyss og at noen kommer til et større barnehage- eller skolemiljø.
Etter opplæringsloven har elever rett til å gå på den skolen i nærmiljøet som de tilhører. Nærskoleprinsippet betyr at barn har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest der de bor, eller den skolen kommunen definerer som deres nærskole.
Hvis en skole blir lagt ned eller forsvinner, endres nærskoleprinsippet i praksis fordi inntaksområdene må tegnes om. Det innebærer at barn får en annen nærskole enn før, og kommunen må fordele elevene til den skolen som blir deres nye nærskole. Dette kan også påvirke reisevei og behov for skoleskyss, avhengig av hvordan de nye grensene settes.
Det er mulighet for at enkelte skoler slås sammen, noe som kan gi lengre vei for enkelte. Samtidig er avstandene i Østre Toten relativt korte, og kvaliteten i tilbudet må veie tyngre enn geografisk nærhet. Retten til skoleskyss ivaretas etter lovverket.
Forskning (blant annet Nordahl-rapporten, Nordahl-rapport-Skolestorrelse-og-sammenheng-med-elevenes-trivsel-og-laering.pdf) viser at det er liten sammenheng mellom skolestørrelse og elevenes læring og trivsel. Det er kvaliteten på undervisningen og det sosiale miljøet som betyr mest, ikke antall elever på skolen. Større elevmiljøer kan gjøre det lettere for barn å finne venner med felles interesser, noe som kan øke tryggheten for den enkelte.
Barnekonvensjonen står sentralt i arbeidet. Kommunen plikter å vurdere hvordan endringer påvirker barns læringsmiljø, trygghet og trivsel. Barn og unge skal bli hørt gjennom medvirkningsprosesser i ungdomsråd og elevråd.
Dersom en skole eller barnehage avvikles, vil kommunen vurdere etterbruk. Byggene kan brukes til andre kommunale tjenester, leies ut, selges eller i noen tilfeller rives dersom tilstanden er svært dårlig.